Sjarmerende, men unødvendig

BOK: Har vi ikke snart nok av litt intetsigende, lokalhistoriske bøker? Vår anmelder stiller spørsmålet etter å ha lest «Søstrene på Stenberg», en enkel roman med en viss sjarm.

Publisert: Publisert:

  • Nancy Øvrehus

Grade: 4 out of 6

Elin Tinholt: Søstrene på Stenberg. Solum Bokvennen.

Søstrene på Stenberg byr på en historie om døtrene til amtmann Lauritz Weidemann og deres liv og levnet på gården Stenberg. Forfatter Elin Tinholt gjør et hederlig forsøk på å binde sammen lokale myter og fortellinger som er blitt spunnet rundt de tre søstrene. Men man kan likevel stille spørsmål ved om denne romanen har litterær verdi for et større marked enn forfatterens eget lokalmiljø.

Handlingen er lagt til Toten på tidlig 1800-tall, og vi får en fyldig innføring søstrenes ensformige hverdag på den isolerte gården. Vi følger i hovedsak den yngste søsteren og får innblikk i hennes tanker, der hun sakte, men sikkert er i ferd med å gjøre et opprør mot det stille og isolerte livet de tre søstrene er blitt tvunget inn i av en dominerende far. Og da det dukker opp en bemidlet, ung mann begynner hun for alvor å drømme om noe mer. 

Fortellerstemmen i boken er stort sett usynlig, men vi finner enkelte brudd hvor den trer tydeligere frem og undrer seg over søstrenes skjebne. Kanskje bunner dette i at det verserer mange historier om Weidemanns-søstrene som forfatteren nå forsøker å koble sammen? Dette har uten tvil preget romanen, på godt og vondt, for den fremstår som noe fragmentert av alle småhistoriene som er blitt lagt inn. For en utenforstående leser er mange av dem unødvendige og de fremstår bare som forstyrrende elementer som forfatteren med fordel kunne ha redigert bort for å få bedre flyt.

Romanen brytes med jevne mellomrom opp med små avsnitt i form av brev. Brevene er skrevet av en kvinne som arbeider på Stenberg på et mye senere tidspunkt. Dette gir oss et innblikk i den yngste søsterens hverdag i det hun nærmer seg livets slutt, hvor vi gjentagende får bekreftet at farens dominans over datteren fremdeles er gjeldende. Disse avsnittene fremstår imidlertid som unødvendige for budskapet om ensomheten, og muligheter som går tapt, er tydelig i resten av boken også. Det hjelper heller ikke at brevene er skrevet på dialekt, fordi passasjene litt tunge å lese for oss som ikke er totninger.

Et artig trekk er det imidlertid at Tinholt har skrevet inn Camilla Collett i historien, vel å merke mens hun fremdeles var Camilla Wergeland. Dette gir oss som lesere et lite nikk til Amtmannens døtre, noe som gir boken en liten ekstra dimensjon.

Tinholts skrivestil er knapp, og hun er på grensen til naiv i sin fremstilling av de tre søstrene, men på en underlig måte fungerer dette og understreker bare isolasjonen og den begrensede muligheten de unge søstrene fikk til å utvikle seg til selvstendige vesener. Men når det er sagt, hadde boken vunnet seg på en grundigere korrektur, da enkelte småfeil forstyrrer leseren unødvendig.

Tinholt har tidligere produsert både hørespill og teatertekster. Søstrene på Stenberg er hennes debut som skjønnlitterær forfatter. Romanen er sjarmerende enkel og byr på trivelig lesing, men vil nok ikke sette dype litterære spor. Spørsmålet er derfor om vi ikke har nok av disse litt intetsigende, lokalhistoriske bøkene på markedet snart? 

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Etterlyser stjålet BMW i3 som kjøres av ruset 16-åring

  2. På vei til byen på hjemmelaget flåte

  3. Hvis du ikke holder tunga i rett munn, ender du fort i feil seng

  4. Rekdal har fått ny trenerjobb: – En naturlig utfordring

  5. Trafikk­ulykke på E 39 i Kvinesdal – seks personer til sykehus

  6. Kiter i god form etter uhell ved Ølberg­stranden

  1. Bokanmeldelse
  2. Anmeldelse
  3. Bok