Innfrir alle forventninger med en av årets beste plater

25-åringen fra Los Angeles er en fantastisk historieforteller.

Publisert: Publisert:

På debuten var Phoebe Bridgers et spøkelse. Nå er hun et skjelett. Foto: Olof Grind

  • Geir Flatøe
    Journalist

Grade: 6 out of 6

Phoebe Bridgers: «Punisher» (Dead Oceans/Playground)

Phoebe Bridgers ga oss et av de beste debutalbumene i 2017. Deretter dannet hun trioen Boygenius med Julian Baker og Lucy Dacus, og så duoen Better Oblivion Community Center med Conor Oberst.

Nå er hennes andre soloalbum her, og Los Angeles-jenta har ennå ikke fylt 26. Hun lærte seg å spille gitar ved å lytte til Neil Young og er allerede kalt den nye Dylan av Ryan Adams.

Men glem referansene. Bridgers gjør alt på sitt vis, og hun gjør det usedvanlig bra. Sangene kan være melankolske og saktegående, men med en stille styrke og gjerne en dose sær humor. Dessuten har hun mer kraft i frasparket denne gang.

Etter introen «DVD song», får vi singlen «Garden song». When I grow up, I'm gonna look up from my phone and see my life, synger Bridgers og fortsetter med å fortelle om en drøm som stadig vender tilbake.

Hun er mester i å blande dagligdagse hendelser med de store ting i livet, som i energiske «Kyoto». Der starter hun med å skildre en tur til Japan, før hun får en telefon hjemmefra fra en alkoholisert forelder. I'm gonna kill you, If you don't beat me to it, er starten på refrenget.

Tittelkuttet «Punisher» er heller ikke så lystig: I swear I'm not angry, that's just my face, a copycat killer with a chemical cut.

Mange bra folk er med, og på «Halloween» tar legenden Jim Keltner plass bak trommene:

I hate living by the hospital

The sirens go all night

I used to joke that

If they woke you up

Somebody better be dying

Ting går sjelden som de skal, men Bridgers prøver så godt hun kan i «Chinese satellite»: Took a tour to see the stars, but they weren't out tonight, so I wished hard on a Chinese satellite.

I «Moon song» elsker hun betingelsesløst, selv om det kanskje ikke gjengjeldes: You couldn't have stuck your tongue down the throat of somebody who loves you more.

Deretter går hun over i å skildre en konkret episode i forholdet:

We hate «Tears In Heaven»

But it's sad that his baby died

And we fought about John Lennon

Until I cried

And then went to bed upset

I senga venter en drøm om bursdagen. Alt er fint og flott og store smil, men det er noe hun skal si, som hun bare ikke klarer å huske.

I siste vers venter sykdom og død.

I «ICU» er kjærligheten fortsatt vanskelig: I've been playing dead my whole life, synger hun. Senere legges det til: I don't know what I want until I fuck it up.

Hun er kritisk til seg selv, men er ikke bedre overfor partneren: If you're a work of art, I'm standing too close. I can see the brush strokes.

Dessuten hater hun vedkommendes mor; det er utrolig hvor mye man si om noe uten å vite noe om det.

Mot slutten får vi vakre «Graceland too» på americana-vis, om hun som bestemmer seg for å forlate hjemmet: No longer a danger to herself or others, she made up her mind and laced up her shoes.

Til slutt kommer «I know the end», assistert av Conor Oberst, Lucy Dacus, Julien Baker, Christian Lee Hutson, Nick Zinner og Nathaniel Walcott.

Det starter som en stillferdig sang om et oppbrudd, før den folder seg ut i en reise inn i noe nytt og ukjent på Bridgers’ særegne vis:

Over the coast, everyone's convinced

it's a government drone

or an alien spaceship

Either way, we're not alone.

I'll find a new place to be from.

En flott slutt på en av årets beste plater.

Beste spor: «Kyoto», «Chinese satelitte», «Moon song», «ICU», «Graceland too», «I know the end».

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. – Hurtigruten er selve symbolet på det nye Norge: Luksus på øvre dekk, fattigdom og frykt hos de som driver maskineriet

  2. Sandnes ble vekket av ulelyd

  3. 55 nye tilfeller i Oslo – Helsedirektoratet er bekymret

  4. Helt lag satt i karantene etter koronasmitte – kamper i 1. divisjon utsatt

  5. Ny runde om tvangsmulkt for hotell-hullet

  6. En bok skrevet med stor kjærlighet til Stavanger

  1. Anmeldelse
  2. Plateanmeldelse