Pause i undergrunnen

Ikke uten lyspunkter, men likevel en nedtur fra Undergrunn.

Undergrunn: «Egoland»

Fenomenet Undergrunn har klemt ut tre plater på tre år. Det er nok cirka en for mye, tyder den siste på. Tittelkuttet «Egoland» åpner et album som bare byr på mer, og veldig lite nytt. Det vil si, de frekker seg til med et litt annerledes lydbilde her og der, men ikke nok til å gi følelsen av frisk pust.

Så er det noen lyspunkter og fine ting her. «Dobbel trippel» er slettes ikke ueffen. «Jeg vet» er enkel rettfram-rap det svinger ganske godt av, i likhet med «Klikk». Undergrunn er absolutt best der, og minst gode når de skal lage paaaarty! Tekstene er tidvis fiffige, men heller ikke på det punktet klarer de å tangere sine egne tidligere bedrifter.

I alle tilfeller får man følelsen av at de ti sporene på dette albumet er ok sanger som ikke passet, eller fikk plass, på de to foregående platene. Litt sånn b-spor-aktig samling, lettlikt for fansen, men ikke i nærheten av tidligere gode utgivelser.

Til og med på en slapp dag er Undergrunn interessante, så får vi bare håpe de legger mer i det neste gang.

Beste spor: «Klikk», «Dobbel trippel».