Hva var det med Jens Tvedt?

<p> Det står en byste av ham utenfor inngangsdøren til biblioteket på Sølvberget, og det går en vei med hans navn på Kampen. Men Jens Tvedt? Hva var det nå med ham? Hva gjør Tvedt til årets Stavanger-forfatter, valgt av Stavangerbokens Venner?<br/><br/></p>

  • Ole J. Askeland
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over 15 år gammel

FJORDBYGDA: Anders M. Andersen, amanuensis ved Universitetet i Stavanger og redaktør av boken «Stavanger forteller», spør om denne Tvedt, han også.

«Han var landskjend forfattar. Men stavangerforfattar? Det finst ikkje minste minning av Stavanger i ei einaste av bøkene hans. No blir dei ikkje dårlegare av det, og det er flott at Stavangerbokens Venner peikar han ut til forfattararen for 2005, så kan me ta fram bøkene og sjå kva dei har å gje oss», skriver Andersen i et ferskt forfatterportrett av Tvedt. Andersen presenterer Tvedts forfatterskap når Kapittel 05 tjuvstarter i kveld.

Sunnhordlending

Jens Tvedt ble født i Kvinnherad i 1857. Han gikk på lærerskole på Stord, og var fra 1882 lærer i Stavanger, blant annet på Storms skole. Han skrev også i Vestlandsposten, mot at avisen trykket de fem første bøkene hans. Tvedt fikk statens kunstnerlønn i 1912. Og han var biblioteksjef i Stavanger fra 1901 til han døde i 1935. Tvedt bodde i Stavanger i over 50 år, men forble sunnhordlending. Han skrev om den vestlandske fjorden. Helt fra debuten i 1885 med novellesamlingen «Inn i fjordarne» gjorde han det på et klassisk, elegant nynorsk.

Anders M. Andersen peker på at alle bøkene hans, det ble 25 av dem mellom 1885 og 1928, er godt fortalte, velskrevne i en stil som pipler av lunhet og humor. Noen av dem kan ha bleknet med årene, fordi det som en gang var spennende og sto som alvorlige konflikter ikke lenger gjør det. Men Andersen mener også at andre av bøkene hans dirrer av menneskelige opplevelser og spenninger, som «Hamna-tjone» og «Nybrot».

Andersen avviser at Tvedt var en heimstaddikter, slik så mange har hevdet. Idar Stegane, professor i nordisk litteraturhistorie, skrev for eksempel i etterordet til utgivelsen av «Guds løn» på Samlaget i 1980 at Tvedt regnes som vår fremste representanten for heimstaddiktingen.

Andersen kaller heimstaddiktingen «ei idédikting om fødestaden og heimstaden som den eine gode og rette her i verda framføre andre stader, med mystisk og moraliserande samband med jorda og ætta, ein reaksjonær og halvfascistisk ideologi.». Han finner intet slikt hos Tvedt:

Nærgående realist

«Han tek i staden opp vanskane og problema denne tette ideologien og desse banda kan føre med seg. På heimstaden tykte dei han var alt for nærgåande kritisk til folk og fenomen i bygdesamfunnet», skriver Andersen i sitt forfatterportett.

ole.johan.askeland@aftenbladet.no

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Den britiske koronavarianten er påvist i tre kommuner

  2. Borghild Fiskå er død

  3. Melby: Mutert virus gjør at full stenging av skoler ikke lenger er uaktuelt – men vil unngå det

  4. Veronica Simoné Fjeld hardt ut mot Isabel Raad

  5. Mobil- og bredbåndsnettet skal være tilbake i Sirdal

  6. Da strømmen ble borte i kraftbygda Sirdal