Tidenes døllaste kulturbudsjett?

KOMMENTAR: Linda Hofstad Helleland må gjerne påstå at kulturbudsjettet hennar for 2018 har tydelege prioriteringar. Men det er framfor alt drepande kjedeleg.

Publisert: Publisert:

Kulturminister Linda Hofstad Helleland på gallapremiere for «Snømannen». Går budsjettforslaget hennar gjennom, blir det dyrare kinobillettar. Foto: Ruud, Vidar / NTB scanpix

  • Jan Zahl
    Kulturjournalist
iconDenne artikkelen er over to år gammel

«Er 2018-budsjettet det kjedeligste kulturbudsjettet på flere tiår?» spurde Per Aimar Carlsen, kultursjef i Modum kommune og styreleiar i Norsk kulturforum på Twitter torsdag. Han stod bak den eine av totalt tre tweets under hashtaggen #kulturbudsjettet.

Overskrifta på pressemeldinga frå Kulturdepartementet var ei anna: «Kulturbudsjett med tydelige prioriteringer». Følgt av tre «prioriteringar»:

  • 12 millionar kroner meir til Kreativt Norge, dei blå-blås baby som skal få til meir næringstankegang i kulturlivet.
  • 10 millionar kroner til det frivillige kulturlivet, fordelt på fem millionar til kor og fem til amatørteater.
  • 324,5 millionar kroner til nasjonale kulturbygg - ein auke på 146 millionar.

Dette var altså dei tre spissaste prioriteringane Kulturdepartementet fann i sitt eige budsjettforslag: Småpengar - i statsbudsjettmessig samanheng - i auke til næringsutvikling, frivillig kulturliv og i å hindra nasjonale kulturbygg som Nationaltheatret i Oslo og Den Nationale Scene i Bergen frå å falla frå kvarandre.

Me er altså tilbake til det som Trond Giske (Ap) i si tid kritiserte kulturpolitikken for: Flytting av småsummar og mangel på ambisjonar. Dei raudgrønes svar blei Kulturløftet, og ei dobling av kulturbudsjettet i løpet av åtte år.

Meir privat kapital

Nå er det dei blå-blå som har makta, og deira kulturpolitikk er altså ikkje å pøsa på med meir offentlege kroner for å nå eit bestemt budsjettmål på 1 prosent av det totale statsbudsjettet. Dei blå-blå vil ha inn meir private pengar og gjera kulturlivet mindre avhengige av staten, eit arbeid Torhild Widvey tok fatt som kulturminister. Slike tonar er ikkje nødvendigvis populære i kulturlivet, men illustrerer i det minste at det er ein viss ideologisk forskjell på om kulturministeren kjem frå Høgre eller Ap. Akkurat det er bra.

Men det er altså vanskeleg å få tak på kva som er Hofstad Hellelands kulturpolitiske ambisjonar - ut over å følgja opp forgjengar Widveys idear og elles bare flytta småsummar.

Hofstad Hellelands kulturpolitiske grep ser ut til å vera å delegera idearbeidet nedover i systemet - me har altså ein kulturminister som ikkje vil styra kulturlivet. Som det står i budsjettforslaget: «Regjeringen vil stimulere til vekst nedenfra, framfor å styre ovenfra.»

Sakte struping

«Stimuleringa» består for ein stor del av sakte struping. Kvart år får offentlege institusjonar litt mindre driftsmidlar enn dei hadde trengt for å halda følgje med løns- og prisveksten, som eit ledd i regjeringas mål om å effektivisera offentleg sektor. Det inneber til dømes at Rogaland teater neste år har i underkant av fire millionar kroner mindre å laga teater for enn dei hadde for fire år sidan. Ikkje fordi dei har fått dramatiske kutt i budsjettet, men fordi 0,5–1 prosent mindre enn løns- og prisvekst i året til slutt blir ganske store summar. For ikkje å snakka om den andre, tikkande bomba som ligg inne i dei store kulturinstitusjonanes budsjett, nemleg dei aukande pensjonsutgiftene dei står ansvarlege for.

Parallelt legg Hofstad Helleland nok ein gong fram eit budsjettforslag der ho vil kutta 18,7 millionar kroner i pressestøtta - sjølv om støttepartia har gitt klar beskjed om at dette er uaktuelt alle dei andre åra forslaget har kome. Og så foreslår ho altså ikkje å fjerna momsen på e-bøker - sjølv om Høgre, FrP og Venstre lenge har gått inn for det.

Ja, og så blir det jo ein herlig ironi når regjeringas «stimulans til vekst nedanfrå» viser seg i ein auke av lågmomsen på kultur- og reiseliv på 530 millionar kroner i året. Kulturbudsjettet aukar med i underkant av 300 millionar. Dermed har regjeringa stimulert seg fram til ein netto vekst nedanfrå på 230 millionar kroner frå kultur- og reiselivet - i statens inntekter.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. 16-åring brakk nakken da han stupte – nå vil familien advare andre

  2. – Kona fikk valget om å forlate meg eller å finne seg i det

  3. Gravid kvinne i dekning fordi legen mener hun er alkoholiker

  4. Flere biler involvert i ulykke i Kvinesdal

  5. – Nå må vi ikke gå i 22. juli-fellen!

  6. Norge ville neppe blitt stengt på samme måte i dag, innrømmer helsetopper. Slik har tiltakene og fagrådene sprikt

  1. Linda Hofstad Helleland
  2. Statsbudsjettet
  3. Kulturpolitikk
  4. Teater
  5. Kulturdepartementet