For spesielt interesserte

ROMAN: Uregjerlig avantgardist på folkelige og akademiske stier.

  • Steinar Sivertsen
    Steinar Sivertsen
    Litteraturkritiker
Publisert: Publisert:
Grade: 3 out of 6

Thure Erik Lund: Frankfurt. 108 sider. Aschehoug.

I 2019 fikk den eksperimentelle kultforfatteren Thure Erik Lund (f. 1959, debut 1992) - med tolv romaner og fem essaysamlinger på cv’en - for første gang oversatt en av bøkene sine. Da kom «Grøftetildragelsesmysteriet» (1999) på tysk. Det gjorde at dikteren samme år ble invitert til bokmessen i Frankfurt, noe som igjen har avfødt en kortroman der den forfatternære jeg-fortelleren i åpningssekvensen ankommer det tyske messeområdet i sin gamle Citroën. 

Jeg er ofte blitt fascinert av den lundske legeringen av høgt og lågt, av vekslingen mellom røff, episk møkkasurrealisme og essayistiske miniforedrag, gjerne i form av akademisk tungetale fra parnasset. I «Frankfurt» fungerer oppskriften dårlig. Det blir noe forutsigbart ved en rølpet forteller som enda engang insisterer på å være unik fordi han «egenrådig» skriver «utstudert, sakte, vrient» og styrer «utenom de store mainstreamveiene alle andre benytter seg av». Spesielt velfundert virker denne typen elitistisk, sjøldiggende, kollegakritisk arroganse ikke.

På de første sidene skildres bilturen sørover mot Frankfurt og møtet med det gigantiske bokmesseområdet - uten at jeg på noe punkt overrumples av ny, spennende innsikt. Hvem ville vel ikke ha tippet at bokmessen i øynene til den inviterte, norske outsiderforfatteren som plutselig er blitt in, først og fremst framstår som en arena for «jåleri, kommersialisme, kjendiseri»?

Mer påfallende er det kanskje at fortelleren underveis kaller sin egen oversatte roman «middelmådig», og at teksten snart forlater en paranoid, kaffedrikkende «sullik», for så å gi seg i kast med parodiering, fabulering, intertekstualitet. Denne fortellertekniske saltomortalen gjør at romanen om en koketterende forfatter som kaller seg «bygdetulling», og er på europeisk dannelsesreise, bl.a. tar opp i seg smakebiter av de salgbare sjangrene som forlagsagentene på messen sikler etter - som krim, poetisk farget heimstaddiktning eller intimprosa av det erotisk fikserte, skandaløse slaget. 

Enda mer påfallende er det at jeg-stemmen brått overlates til Tomas Olsen Myrbråten, kjent fra fire av forfatterens tidligere romaner. Sammen med Walter, en annen bygdeoriginal, tar han oss med på en safari gjennom et lundsk landskap av velkjent merke. I spennet mellom det lokale og det europeiske, det jordnære og det akademisk-teoretiske, antikvariske bøker og «kvantemekaniske spekulasjoner», i et muntlig, dialektpreget språk ispedd fremmedord, nyord, diverse abstrakte tåketalebegreper – jfr. «den abstraherte gjenstandsmessigheten» - sørger forfatteren for at dette blir en urein, rølpete, lite underholdende tekst for spesielt interesserte, langt unna den salgbare, normalspråklige litteraturen han i bok etter bok har sagt han forakter.

Publisert:
  1. Roman
  2. Bokanmeldelse
  3. Anmeldelse

Mest lest akkurat nå

  1. Denne kommunen vurderer å melde over­gang til Roga­land

  2. Trafikkulykke på Klepp førte til lange køer

  3. Viking Stadion AS fore­slår kraf­tig ut­videlse

  4. Lisa og Vetle gjorde funn som kan hele Stein­kjerringa

  5. Ramponert hytte i Sandnes er til salgs – byantikvaren håper nye kjøpere er årvåkne

  6. En komplett skan­dale i Sirdal