Sanger for en søndagsmorgen

En gjennomført vakker plate, slik hensikten var.

The Antlers er i dag trommis Michael Lerner, til venstre, og vokalist og multiinstrumentalist Peter Silberman.
  • Geir Flatøe
    Geir Flatøe
    Journalist
Publisert: Publisert:
Grade: 5 out of 6

The Antlers: «Green to gold» (Transgressive/Border)

Peter Silbermans sanger har vært hans vei gjennom tunge stunder. De har vært flotte, men ikke like lystige. Gjennombruddet «Hospice» var en hel plate om en døende kreftpasient.

Nå gjør han noe nytt. Sangene er nesten utelukket skrevet tidlig om morgenen mens sola stiger. Silberman kaller det sitt første album uten uhygge lurende. Søndagsmorgen-musikk.

Nydelige «Soltice» er et tilbakeblikk på barndommen med evigvarende sommere der man tumlet rundt fra morgen til kveld. Men Antlers er likevel Antlers: Sangen er skrevet fra ståstedet til en voksen som føler dagene mer som uutholdelig lange enn som endeløst lystige. Skyene skyves likevel til side. Sola får skinne, og den varmer.

Det er gått sju år siden forrige plate, noe som skyldes Silbermans problem med tinnitus. Støyende Brooklyn ble for mye, så han trakk seg tilbake til roligere strøk i nærheten av der han vokste opp, lille Katonah i staten New York.

Det resulterte i et soloalbum i 2017, preget av en frykt for ikke å kunne lage musikk mer. Like etter måtte i tillegg stemmebåndet opereres, så det så stygt ut.

Silberman trengte en lang pause. Samtidig inviterte han sin mangeårige trommis Michael Lerner hjem til seg, en rekke besøk som vanligvis endte med at Silberman – uten å høre noe – gjorde opptak av Lerner med hodetelefoner trommende til gamle soul- og r’n’b-sanger.

Uten at det var planen, ble grunnlaget for en ny plate lagt. I 2019 var det dessuten ti år siden utgivelsen av «Hospice», og Silberman testet stemmebåndene på en turné.

Like etter falt de to første kuttene til det kommende albumet på plass, de stillferdige instrumentalene «Strawflower» og «Equinox» som rammer inn resten.

Sangene på platen er stort sett bygd på samtaler med venner og Silbermans nye samboer. Forelskelsen setter sitt tydelige preg på «Wheels roll home», der det korte refrenget lyder when your wheels roll home, no more you roam.

Instrumentene faller inn akkurat der de skal, og Silberman lyder som Paddy McAloon på sitt mykeste.

Sangen følges av nevnte «Solstice», og vi har fått den vakreste Antlers-åpningen til dags dato. «Stubborn man» gjør ikke noe for å ødelegge dette.

«Just one sec» sneier varsomt innom americana og er en nydelig sang om å legge vekk fordommer: I'll free you from the person I was sure I knew/I’ll free you from the reputation you outgrew/I'll free you from bеhavior I'd expect to see/And my interpretation of history.

Selv når Silberman synger om døden, er han i harmoni. This is the first day our friend is free from pain, voyaging on while the rest of us remain, lyder det i stillferdige «It is what it is». Det er som det er.

«Volunteer» er mer anonym og handler om å la naturen gå sin gang. Det gjør den i tittelkuttet «Green to gold», med sine skiftende årstider og ett og annet å lære oss. Fin sang, men den forsvarer ikke sine sju minutter.

Antlers er redusert til en duo der Silberman tar seg av vokal, gitar, bass, steelgitar, piano og orgel pluss produksjonen, mens Lerner er mannen bak trommene. Gjester stiller med klarinett, fiolin, cello, banjo, slidegitar, saksofon, fløyte og mer til.

Melankolske «Porchlight» er forsterket med et fint piano, en sang om å finne fotfeste. Dette er siste spor før den avsluttende instrumentalen, og siste del av platen når ikke samme høyder som den første.

Det er likevel et gjennomført vakkert album der harmonien råder. En plate om å ta lærdom av naturen, om å godta forandringer.

Det er som det er.

Beste spor: «Wheels roll home», «Solstice», «Stubborn man». «Just one sec», «It is what it is».

Publisert:

Plateanmeldelser

  1. Nydelige sanger

  2. Usedvanlig vakre versjoner

  3. Nåtiden og for­tiden går hånd i hånd

  4. En av årets beste plater

  5. Kulthelten har holdt det gående siden 60-tallet

  6. Første album etter ulykken, og ja, Sigvart synger fortsatt flettå av de fleste

  1. Plateanmeldelser
  2. Plateanmeldelse
  3. Anmeldelse