Åndemaning i kohorten

Skrekkfilmen «Host» er tidsriktig i form, men ganske forutsigbar i innhold.

Videofesten begynner bra, men ender i forferdelse.

  • Kine Hult
    Kine Hult
    Journalist
Publisert: Publisert:

Host

Skuespillere: Haley Bishop, Jemma Moore, Emma Louise Webb, Radina Drandova, Caroline Ward, Teddy Linard, Seylan Baxter. Sjanger: Skrekkfilm / Spenning / Horror. Regi: Rob Savage. Nasjonalitet: England. Aldersgrense: 15 år.

Grade: 4 out of 6

Om det finnes en moral i denne historien er det kanskje at du aldri må gjøre narr av skrullete damer som hevder at de kan kommunisere med de døde.

I likhet med filmer som «Searching» fra 2018, utspiller hele handlingen i «Host» seg på ulike dataskjermer, slik det gjerne også er i virkelighetens 2020. Seks venner samles i et videomøte for litt sosialt samvær. Denne kvelden har de imidlertid litt annet på programmet enn bare vin og prating. En av dem har nemlig invitert med et såkalt medium, en kvinne som skal hjelpe gjengen å komme i kontakt med åndeverdenen.

Noen av vennene tar dette på alvor, mens andre igjen er med for å more seg. Det etableres for eksempel raskt en drikkelek hvor de heller i seg en shot hver gang åndemanersken sier «astralplanet». Men det som startet som uskyldig lek og moro begynner å utarte når en av deltakerne bløffer om at hun opplever nærværet til en oppdiktet person som tar kontakt fra «den andre siden». Da åpnes tydeligvis døra til åndeverdenens mindre trygge områder, og så er helvete løs i de ulike stuene.

Filmen er usedvanlig kort, rett under én time. Det betyr at det blir lite tid til å bli kjent med rollefigurene, men er kanskje meningen – man får i hvert fall grundig demonstrert hva slags mangler videoløsninger har når man skal bruke dem til sosialt samvær.

Vrien med å vise alt gjennom en videochat kler ellers handlingen og tematikken i filmen godt. Det er ofte visuelt forvirrende, små bevegelser i bakgrunnen vil ikke nødvendigvis bli oppdaget når oppmerksomheten vår deles mellom flere ruter på skjermen, og dermed kan uhyggen komme krypende nesten uten at vi merker det.

Dessverre er ikke handlingen spesielt sofistikert eller overraskende. Manuset byr ikke på spesielt uventede vrier, det er ganske rett fram, og formen ser ut til å være viktigere enn selve historien. Men filmen gjør så absolutt jobben, om man ønsker seg en lettfattelig og effektiv skrekkfilm fra en virkelighet mange av oss kjenner oss igjen i, i hvert fall i år.

Publisert:
  1. Anmeldelse
  2. Filmanmeldelse

Mest lest akkurat nå

  1. Flere dødelige korona­utbrudd har gått under radaren

  2. Korona­smitte på tre nye skoler i Stavanger – 122 må i karantene

  3. Slik viser Bent Høie fram sponsorer til ekte­mannens arbeids­giver

  4. Hytta så ut som et «forlatt crack-reir». Nå er paret blitt eksperter på gjenbruk

  5. Green Mountain vil doble på Rennesøy

  6. «Har Folke­helse­instituttet snudd vaksine­prioriteringen på hodet?»