Uventet julegave

Den upolerte, hjemmelagde lyden kler ham.

Paul McCartney: «McCartney III» (Capitol/Universal)

«McCartney» (1970) var Paul McCartneys farvel til Beatles, og «McCartney II» (1980) markerte slutten på Wings-tiden. «McCartney III» kom så på tampen av koronaåret 2020. La oss håpe at også dette markerer en ny start, denne gang for hele verden.

Som på de to forgjengerne spiller han alle instrumenter selv, og 78-åringen synger slitt, men fortsatt fint. Han begynte å pusle med sanger under nedstengningen på våren og fikk god tid til bygge dem opp uten planer om et album, men tiden gikk og slik ble det.

Åpningen «Long tailed winter bird» er bygd rundt et stilig riff, og i «Find my way» dukker popmagien opp. «Pretty boys» og «The kiss of Venus» er søte viser, mens rockeren «Lavatory Lil» kunne vært en b-side fra 60-tallet. Råskårne «Slidin’» er tøff.

Høydepunktet «Deep deep feeling» er gripende, men kunne strengt tatt vært noen minutter kortere.

Det finnes fyllstoff underveis, men albumet er overraskende helhetlig flott.

Beste spor: «Find my way», «Pretty boys», «Deep deep feeling», «Seize the day».