Bare misunnelse og spetakkel siden frigjøringen

BOK: Autentisk tidsbilde av et nedslitt Oslo og bitre og desillusjonerte krigsveteraner.

Denne artikkelen er over to år gammel

Max Manus: Rottejegeren. Roman. 231 s. Kagge Forlag.

Vi er i Oslo og året er 1948. Livet er hardt med boligmangel, svartebørshandel og stramt arbeidsmarked. Mange krigsveteraner føler seg glemt og mener det har vært bare misunnelse og spetakkel siden frigjøringen. Alle snakker om det som skjer i Russland og venter bare på en ny krig. Vi følger krigshelten Freddy et par døgn gjennom Oslos mørke og triste gater. Han omgås andre veteraner og bærer alltid pistol av frykt at noen skal hevne det han gjorde under krigen. Med vekslende hell prøver han å slå seg opp som forretningsmann. Han har ei vakker kone som han forakter, og ei venninne fra krigen som han elsker høyt. Kompisen Knut får mentalt sammenbrudd, og Freddy må ordne opp.

Max Manus (1914–1996) var en av de store heltene fra andre verdenskrig. Etter krigen hadde han enorm suksess med de to selvbiografiske krigsmemoarene «Det vil helst gå godt» (1945) og «Det blir alvor» (1946). De senere år er han mest kjent fra filmen «Max Manus» fra 2008.

Romanen «Rottejegeren» ble også skrevet like etter krigen, men forfatteren forsøkte aldri å få den utgitt. Kanskje var temaet for kontroversielt og utfordrende i forhold til den offisielle versjonen av krigshistorien. Eller kanskje fikk han ikke helt dreisen på det. Manuset ble uansett aldri renskrevet, men familien har tatt vare på det i alle disse årene. I forståelse med dem har Kagge Forlag valgt å bearbeide og utgi romanen.

Hovedpersonen Freddy minner om Max Manus. Han er oppvokst i fattige kår, og måtte tidlig lære å klare seg selv. Han har vært sjømann, gullgraver og vagabond i Latin-Amerika. Like før krigen kom han tilbake til Norge og ble tidlig involvert i illegalt arbeid. Han ble fengslet, rømte til England og ble rekruttert av Special Service der han gjennomgikk knallhard trening i sabotasje og likvidering. Så ble han sendt tilbake og deltok i en rekke krevende oppdrag, noen av dem som rottejeger, en som henrettet nazister og angivere.

Det er et interessant tidsbilde vi får, både av et nedslitt Oslo og av bitre og desillusjonerte krigsveteraner. Som så ofte før er det noen som vinner krigen, mens helt andre svinger seg opp når det er fred. Vi får også innblikk i rettsoppgjøret etter krigen gjennom Freddys venninne Gerd. Hovedpersonen er som klippet ut av en hardkokt amerikansk krim fra femtitallet, det er skrevet i en autentisk og frisk stil, men handlingen er tynn og nokså usammenhengende. Heldigvis har Aslak Nore skrevet et glimrende forord som binder det hele sammen og rettferdiggjør utgivelsen. Og det er virkelig et tankekors at norske likvideringer under krigen fortsatt er noe som det ikke snakkes om.