Fire bøker om krigen - bare denne uka

Denne uken er det gitt ut fire bøker om Den andre verdenskrig og Rogaland: Om aldershjemmet som ble brukt til tortur, om invasjonen i Stavanger 9. april, om tyskernes batteri i Egersund, og om motstandshelter.

Forfatterne bak "Håpløs kamp": Fra venstre Atle Skarsten, Odin Leirvåg og Erik Ettrup, i bakgrunnen en norsk bunker på Tananger. Foto: Fredrik Refvem

  • Gunnar Gran
    Journalist
  • Kine Hult
    Journalist
  • Tarald Aano
    Redaktør
Publisert: Publisert:

Murstein om landkrigen i Rogaland

Tananger:

Militærhistorisk forening Rogaland presenterer et nytt, tungt verk om krigen – 497 sider og 2,1 kilo papir.

– Hvis noen skal finne ut mye mer nytt om kampene her i Rogaland nå, så må de grave dypt, sier forfatter Odin Leirvåg om "Håpløs kamp".

Tredje bind

Første bind i serien "Glimt fra okkupasjonen" kom i 2014 og het "Tyske vinger over Sola og Forus: Tysk aktivitet ved Sola og Forus lufthavn, samt Sola sjø 1940-45". Førsteopplaget på 2000 ble utsolgt, så den er trykket opp på nytt.

Bind 2 – "Farlig kyst" – kom i fjor og anmelder Tom Hetland var imponert. Boken er en kronologisk dokumentasjon av alle senkinger, forlis og trefninger langs rogalandskysten fra 1939 til 1945: "Flaggskipet blant årets lokalhistoriske krigsbøker, ein murstein på nesten 500 sider, basert på norske, tyske og allierte krigsarkiv, og denne meldaren er i alle fall ikkje i stand til å peika på noko som manglar. Biletstoffet er også imponerande", skrev Hetland i fjor.

Les Tom Hetlands oppsummering av fjorårets krigslitteratur her.

En tysk soldat står vakt ved bunkersen på Tananger - samme sted som forfatterne er oppstilt.

Er det noe nytt?

Tredje bind tar for seg land–invasjonen i Stavanger–området 9. april 1940. Er det virkelig så mye nytt å fortelle?

- Ja, vi har mye nytt, spesielt fordi vi har brukt masse tyske kilder, og funnet nye bilder, sier Odin Leirvåg.

Det blir ikke krigsgenerasjonens oppgave å skrive denne krigs historie. De er altfor personlig engasjerte.

Leirvåg viser til noe kong Haakon 7. sa i 1945: "Det blir ikke krigsgenerasjonens oppgave å skrive denne krigs historie. De er altfor personlig engasjerte". Kongen mente en ny generasjon ville få tilgang til kilder som ville gi hele bildet. Det er forfatterne enige i. Det er også langt lettere å finne kilder, nå når det meste er digitalisert. De har brukt mange tyske kilder, for eksempel rapporter fra felten og lest tusenvis av sider i Riksarkivet.

De tyske soldatene møtte en tom Madlaleir, bare en hest og skredder var igjen.

Boken inneholder lister over alle nordmenn og tyskere som døde og ble såret i kampene i Rogaland. Den forteller mye om de 800 soldatene som var stasjonert i Madlaleiren da krigen brøt ut. Dette var for det meste østlendinger. De ble fraktet av sted med 50–60 lastebiler før tyskerne kom. De tyske soldatene møtte en tom Madla–leir, bare en hest og skredder var igjen.

Se Aftenbladets storsatsing om andre verdenskrig fra 2015 - da det var 75 år siden krigsutbruddet og 70 år siden freden.

– De 800 fra Madlaleiren måtte slåss i regn, snø og slaps i et landskap de var helt ukjent med. Mange var gutter som aldri hadde vært borte fra mor. Flere ganger om dagen ble de angrepet av tyske fly, som de ikke kunne gjøre noen ting med, forteller Atle Skarsten.

Andre dramatiske krigshistorier er fortalt i andre bøker: Les om nazisten som drepte familien på Åna fordi han fryktet hva seierherrene ville gjøre.

Var det håpløst?

Årets bok heter "Håpløs kamp", men det kunne stått et spørsmålstegn bak. Tyskerne fikk ta Stavanger og Sola flyplass ganske uhindret. Det tok en uke før det første geværskuddet ble avfyrt. Oberst Gunnar Spørck trakk styrkene opp i Setesdal, og beordret major Fredrik Oscar Brandt til å komme etter. Men major Brandt valgte å bite seg fast og slåss.

Trygve Wyller skrev bøker om kampene i Rogaland. Han var personlig venn med Spørck, og forsvarte hans handlinger.

– Vi er kritiske til Wyller, og mener at major Brandt gjorde det rette, sier Odin Leirvåg.

17. april 1940 sto slaget om Ålgård. Tyskerne rykket frem på begge sider av elven og nådde Risfjellet klokka 14.00. To timer senere hadde tyskerne tatt Ålgård. Ved Vaula bru klarte Brandts styrker å stoppe den tyske framrykkingen. I boken diskuteres hva som kunne skjedd hvis de norske styrkene hadde blitt og slåss i Stavanger og på Sola, og fått hjelp av engelskmennene.

- Da kunne krigsforløpet i verdenskrigen blitt et helt annet, mener Atle Skarsten.

Norsk superstjerne var venn med Hitler - les om Sonja Henies kontroversielle vennskap.

Den fryktede gestapokjelleren i Stavanger

Solvang aldershjem var den viktigste bygningen i Rogaland under krigen, mener Sven Egil Omdal. Foto: Paulsen, Gard (1911-1944) / Fotograf Gard Paulsens arkiv

Under tyskernes okkupasjon ble det flotte aldershjemmet Solvang i Eiganesveien symbolet på tyskernes brutale framferd mot opposisjonelle nordmenn. Sven Egil Omdal har skrevet bok om bygningens historie i de dramatiske krigsårene.

– Da jeg begynte å dykke ned i historien om Solvang, ble jeg var overrasket over hvor lite som har skrevet om det. Det var åpenbart den viktigste bygningen i Rogaland under krigen, både for de som hadde makten og for de som prøvde å bekjempe okkupasjonen. Folk var redde for å havne der, var redde for torturen som foregikk på kontorene og i kjelleren, og visste mye om det som skjedde der. Dette ser ut til å ha ført til en taushet i etterkant. Jeg tror det veldig lenge var et traume, sier Sven Egil Omdal.

Det handler om å velge rett eller feil i de store tingene i livet.

På oppdrag fra styret i Stavanger Handelsstandsforening Solvang har han skrevet "Gestapokjelleren. Aldershjemmet som ble fryktens hus", om aldershjemmet Solvang på hjørnet mellom Løkkeveien og Wessels gate i Stavanger. I slutten av 1942 ble beboerne kastet på dør for å gjøre plass til Gestapo og Statspolitiet. Kjelleren ble innredet med 11 fengselsceller, og hundrevis av nordmenn satt fengslet der i løpet av de neste årene. Mange ble torturert, noen ble drept. 6. desember kommer forfatteren, som for tiden bor i Berlin, hjem til Stavanger og Stavangeren for å snakke om historiene han har avdekket i sitt arbeid med boka.

Stadig levende krigsinteresse

– Interessen for annen verdenskrig ser ut til å leve i beste velgående, over 70 år etter krigens slutt. Hva tror du dette skyldes?

- Jeg tror det dreier seg om helt eksistensielle spørsmål. Det handler om å velge rett eller feil i de store tingene i livet. Det handler også om liv og død i et samfunn hvor man ikke ellers tenker så mye på dette. Krigen representerte et ekstremt brudd med det vanlige livet i Norge. Vi var et lite voldelig samfunn både før og etter krigen, dermed ble disse fem årene et så sterkt brudd med den normale tilværelsen, at fascinasjonen sitter fast. Det handler også om innsikten i hvordan helt unge mennesker måtte foreta ekstremt dramatiske valg. De som dro til Østfronten valgte av ideologiske og andre grunner å risikere livet, og mange mistet det også, sier Omdal.

Ifølge den offisielle forklaringen tok den unge motstandskvinnen Solveig Bergslien sitt eget liv ved å binde strømpene om halsen og feste dem i gitteret før hun hoppet fra radiatoren. Foto: (Tegning: Anna-Margrete Olden)

Les den dramatiske historien om motstandskvinnen Solveig Bergslien.

Ser likhetstrekk med dagens Europa

Han ser en rekke paralleller til nåtidens politiske situasjon.

- Vi lever i en politisk urolig periode med sterk grobunn for ideologiske bevegelser. Vi er mange som føler at det er ting i dagens samfunn som ligner situasjonen på 1930-tallet, med finanskrise og antidemokratiske bevegelser på frammarsj. Situasjonen oppleves nok svakere i Norge enn i Europa for øvrig.

– Har vi da ingenting lært av historien?

– Jo, det tror jeg vi har. Nettopp på grunn av stablene med litteratur om annen verdenskrig har vi en bevissthet om hvor galt det kan gå. At Tyskland, av mange regnet som den rikeste kulturnasjonen i Europa, falt ned i et bunnløst, svart sluk i løpet av få år, var lenge veldig vanskelig å forstå. Vi er nok mer vare for signalene i dag, sier Omdal.

Offentliggjøring av landssvikere

Han har selv kritisert forfattere for å offentliggjøre navn på folk som må sies å ha hatt en perifer rolle i Statspolitiet, og ga blant annet Eirik Veums bok "Nådeløse nordmenn" fra 2012 hard medfart i sin anmeldelse i Aftenbladet. Debatten om når man skal la de norske nazistenes eventuelle etterkommere få fred, har vært oppe flere ganger, og noe Omdal har hatt et bevisst forhold til mens han skrev.

– Jeg har lagt listen ganske høyt for de som ble dømt for landssvik. Jeg har bare navngitt folk som fikk lange straffer, de som har stått for de mest dramatiske aksjonene, og som måtte stå til rette etter krigen, sier Omdal.

Det ekstreme normaliseres

Noe av det som gjorde Solvang til et så fryktet sted, var den til dels grove torturen som ble gjennomført der, ofte av forholdsvis unge, tilsynelatende alminnelige folk. Omdal har ikke funnet noe klart svar på hva som gjør at en som for eksempel jobber som lagersjef, kan bli torturist,

– Det er et psykologisk spørsmål som det er veldig vanskelig å svare på. Noen av torturistene var tidligere frontsoldater, de hadde vært med på massakrer og vært vitner til forferdelige ting. Det er grunn til å tro at mange av dem var mentalt skadet da de kom hjem. Andre fikk utløp for sosiopatiske trekk i sin egen personlighet. Mange igjen var overbevist ideologisk om at de kjempet en kamp for Norge mot kommunismen. Det er også en del som tyder på at det å komme inn i et lukket system og bli dominert som personligheter som Arnold Hölscher, kan manipulere folk til å gjøre helt forferdelige ting. Vold kan veldig lett bli normalisert, sier Omdal.

Tyskerens historie fra Egersund

Kjell-Ragnar Berge har fortid fra forsvaret og videregående skole, og har gitt ut flere bøker om Den andre verdenskrig. Denne uken kom «Kystfort i kamp! - Batterie Egersund i kamp med Royal Navy 1944–45» (Ares forlag).

Boken inngår i dokumentarserien Militær historie, og forteller historien om den unge, tyske offiseren Josef Breitsameter som reiste fra hjemstedet i 1942 til han kom hjem til Tyskland fra fransk fangenskap i 1946.

Breitsameter deltok i kamphandlinger flere steder før han ble beordret til Norge og Batterie Egersund. Her var han med i to dramatiske slag der mer enn 300 menneskeliv gikk tapt da britiske minefartøy gikk til angrep på den tyske skipstrafikken vinteren 1944–45.

Etter krigen ble Breitsameter og de andre av batteriets mannskaper sendt til Sauda før de ble overlevert til franskmennene - Breitsameter flyktet fra fransk fangenskap i 1946.

Boken baserer seg på omfattende brevveksling mellom forfatteren og soldaten, etter at de kom i kontakt med hverandre gjennom en annonse i et tysk marinetidsskrift.

50 norske helter

Geir Stian Ulstein, som er født i 1982, har samlet historien om 50 norske motstanshelter i boken «Med livet som innsats 1940-1945» (Spartacus forlag). Den unge stavangerkvinnen Solveig Bergslien er en av de 50, og boken skildrer hennes dramatiske, og korte liv fram til hun døde i gestapos fangenskap i Stavanger.

Les den dramatiske historien om motstandskvinnen Solveig Bergslien.

Det tyske angrepet på Norge den 9. april 1940 kom som en overraskelse på de fleste nordmenn. Men noen kvinner og menn var villige til å ofre sitt liv for å få vår frihet tilbake. Med illegale aviser, bomber og modige handlinger vekket de nordmenn til motstand.

50 av krigens viktigste nordmenn presenteres i denne boka. Kjente helter settes i nytt perspektiv, og aksjonene til mer ukjente og kanskje glemte personer skildres.

Publisert:

Mest lest

  1. Gjestene vil aldri i si levetid gløyma bryllaupet til Kjersti og Stian Sletten frå Sandnes

  2. Leter etter John Olav med full styrke

  3. Her har hytte­salget doblet seg i sommer

  4. Publikum lå strekk ut på hver sin matte

  1. Tyskland
  2. Egersund
  3. Krig
  4. Sauda
  5. Andre verdenskrig