Svenske tilstander

- Skammen mange føler over å ha blitt sviktet, fører til raseri. Der har du forklaringen på høyrepopulismen.

Publisert: Publisert:

Skammen mange føler over å ikke klare å forsørge seg selv, kanaliseres inn i raseri mot elitene som sviktet dem. Fremst i elitenes prosjekter står sosialdemokratene, sier den svenske redaktøren, forfatteren og historikeren Åsa Linderborg. Foto: Ulla Montan

  • Harald Birkevold
    Kommentator
iconDenne artikkelen er over tre år gammel

Åsa Linderborg satt på scenen i Oslo for å snakke om høyrepopulismen da programleder Magnus Engen Marsdal fra venstresidens tenketank Manifest nevnte at vi i Norge har en utfordring med mange av de 40.000 av somalisk herkomst som nå bor her. For mange av dem, og særlig blant kvinnene, er ikke i arbeid og deltar i liten grad i samfunnet. Mange har dårlige lese- og skriveferdigheter, og foruroligende mange har ikke engang lært seg noe særlig norsk. For dem som har fulgt med litt i debatten og lest statistikker, er dette ikke nytt, og heller ikke særlig kontroversielt, å peke på.

Men Linderborg hoppet i stolen.

- Dette kunne man aldri ha sagt på en tilsvarende konferanse i Sverige, bemerker hun litt seinere, over en kaffe på Arbeiderbevegelsens Hus. Det skulle ha blitt et «jäkla» spetakkel.

Bok om populismen

Åsa Linderborg (48) er en maktperson i Sverige. Hun er kulturredaktør i Nordens største avishus, Aftonbladet, som for øvrig eies av norske Schibsted. Dette, kombinert med at hun er en aktiv samfunnsdebattant og forfatter, gir henne en formidabel talerstol. Hun tilhører den politiske venstresiden. Foreldrene (moren satt i Riksdagen, faren var metallarbeider) var aktive i det kommunistiske partiet. Hun har doktorgrad i historie og har hatt verv i det sosialistiske og feministiske Vänsterpartiet.

Akkurat nå skriver hun på en ny bok, om Det Store Spørsmålet som alle stiller seg for tiden: Hva er det som har skjedd i politikken? Hva gjør at den såkalte høyrepopulismen er på rask frammarsj i land etter land? Hvordan kunne en åpenbar svindler som Donald Trump bli president i USA? Hvordan kunne Sverigedemokratarna (SD), som er idioterklært og utstøtt av hele det svenske politiske establishment, bli landets nest største parti?

Venstre-eliten

En teori som Linderborg har sansen for, er at det i alle fall delvis er venstresidas egen feil. Ikke at Demokratene i USA er «venstreside» i europeisk forstand, men de såkalt "liberale" i USA har ikke så mange alternativer i det som i praksis er et toparti-system. Det var Demokratene, først ved Bill Clinton, som gjennomførte mange av de økonomiske reformene som har skapt grobunn for det folkelige raseriet og den bølgen av frustrasjon som har latt Trump seile inn til seier.

– Sosialdemokratiets problemer henger sammen med høyrepopulismens vekst. Se på Nederland. Alle snakker om Wilders, ingen snakker om at det sosialdemokratiske partiet nesten er utradert i Nederland og mange andre land i Europa. Venstresiden er svak. Valget står mellom ulike grader av høyreorienterte partier. Det nyliberale prosjektet som sosialdemokratene har stått i bresjen for, har tatt knekken på dem. Man kan ikke forstå disse spørsmålene uten å forstå klasse. Demokratene i USA og de sosialdemokratiske partiene i Europa har for lengst sluttet å bry seg om arbeiderklassen. De er et eliteprosjekt som henvender seg til vinnerne. De med utdannelse, de som vil tjene på globaliseringen. Det er flere tiår siden arbeiderklassen var politisk representert i Sverige.

Svenske tilstander

«Svenske tilstander» har blitt et refreng blant norske innvandringsskeptikere. Historiene om broderfolket som ikke klarer å håndtere den voldsomme innvandringen, hvor gjenger herjer i forstedene. Noen bydeler i Stockholm og Malmö har en drapsrate som likner mer på land vi ikke liker å sammenlikne oss med. Og med medier som skyr unna å diskutere problemene, og tyr til omskrivinger og utenomsnakk for å slippe å konfrontere "sannheten", hva nå det måtte være i de alternative faktaenes tid.

Linderborg både nikker og rister på hodet over dette perspektivet.
- Sverige hadde Europas mest generøse innvandringspolitikk. Men en ting er å åpne sine hjerter, ta imot dem som trenger hjelp. Men deretter begynner jo jobben med å gjøre dem til medborgere.

Arbeid til alle

160.000 asylsøkere tok Sverige imot i 2015. Så snudde vinden. Nå kappes Sverige med blant annet Norge om å ha Europas strengeste innvandringspolitikk.

– Regjeringen har flyttet debatten. Jeg er så jækla trøtt av at man moraliserer og bare snakker om symbolpolitikk. Vi må diskutere hvordan få alle dem som kommer, får jobb. Mange kvinner kommer til Sverige, og kommer seg ikke ut på arbeidsmarkedet. De lærer seg kanskje ikke svensk, mennene deres har kanskje motforestillinger. Vi må stille krav til at alle skal kunne forsørge seg, alle skal kunne få gleden av å ta en utdannelse. Tryggheten for egen økonomi og gleden over å være aktive samfunnsborgere. Det må være lov å stille krav om dette og samtidig høre hjemme på venstresiden, sier Linderborg.

Arbeidslinja, kalles det, når man betoner viktigheten av å ha en jobb, betale skatt. Yte etter evne og få etter behov, som det står skrevet.

– Multikultur, altså å respektere ulikhet, står ikke i motsetning til arbeidslinja. Hvis noen sier at de av kulturelle eller religiøse grunner ikke vil delta i samfunnet, er det et problem. Vi må jo jobbe, velferdsstaten avhenger av at man jobber og bidrar til samfunnet. Om ikke alle jobber og betaler skatt, må man senke standarden, svekke velferdsstaten. Og det er jo ikke progressivt. Det er regressivt. At noen blir stående utenfor, er ille. Og det må vi snakke om.

Skammen og raseriet

I Norge er det egentlig bred politisk enighet mellom partiene på Stortinget om en streng innvandrings- og asylpolitikk. Sånn er det i Sverige også.

– Jeg er stolt og bekymret på samme tid. Jeg ble jævlig provosert over at SD var imot å ta imot 30.000 asylsøkere i år, altså langt færre enn året i forveien. Men på den annen side skjønner jeg bekymringen når vi tok imot så mange som 160.000. Vi har rett og slett ikke et apparat til å ta imot så mange. Vi har ikke nok lærere, mottaksplasser og tolker. Vi er et lite land, og vi kan ikke ta imot flere enn vi faktisk kan hjelpe, som faktisk kan få et bedre liv. Vi skal jo ikke bare oppbevare folk.

Innvandringsmotstand kommer i mange former. Rasisme, islamofobi - javel. Men også skepsis til effektene av den massive arbeidsinnvandringen, som har kostet titusener av svenske og norske håndverkere jobbene. Dette, sier Linderborg, henger også sammen med klasse.

– Mange sliter med å skille asyl fra arbeidsinnvandring. Vi har i realiteten en klassekonflikt. Middelklassen vil ha nye bad og kjøkken, men vil ikke betale prisen for lokal arbeidskraft. Dermed kjøper man arbeidskraften til folk som er villige til å jobbe mer for mindre, uten rettigheter, slavelønner. Slik øker også skammen og raseriet hos dem som blir ofre for denne globaliseringen. Det å ikke kunne forsørge seg, fører til skamfølelse, underlegenhet. Men skam er ikke en legitim følelse. Raseri, derimot. Raseri kan brukes.

Godhetstyrannene

Godhetstyranni, heter det i Norge. Sylvi Listhaug står der med korset utenpå genseren og snakker om "godhetstyrannene" på venstresiden, som tegner et svart og hvitt bilde av virkeligheten. Enten er du for masseinnvandring og multikultur, eller så er du ond. I Sverige har ordet så langt ikke fått fotfeste, sier Linderborg.

- Det er et forferdelig ord. Men jeg er ikke så opptatt av godhet. Jeg er mer opptatt av rettferdighet. Men også kommunister er humanister, eller? Alternativet, sosialisme uten humanisme, har gitt fæle samfunn, forferdelige overgrep.

Linderborg føler seg ikke truffet av kritikken som sier at i Sverige tør ikke journalister snakke om innvandring. Men hun medgir at diskusjonen nok ser annerledes ut enn i Norge.

– Det er en myte at man ikke kan snakke om innvandring og integrasjon i Sverige. I min redaksjon gjør vi det hver dag. Men diskusjonen er nok dominert av mer "moral og godhet". Det er mindre snakk om prisen, i økonomisk forstand. Og det er et problem. Ingen på venstresiden snakker om penger. Likestillingen er enorm i de nordiske landene sammenliknet med nesten hele resten av verden, likevel snakker venstresiden mer om likestilling, kjønnskamp og identitetspolitikk enn om penger. Det er et stort problem at venstresiden er så svake på økonomi, sier redaktøren som selv hadde strykkarakter i matte da hun gikk på skolen.

Vi må snakke om makt

Det sosialistiske vokabularet fungerer ikke lenger, mener hun.

– Vi må begynne å snakke om makt. Hvem eier hva? Hvor mye kan du påvirke i ditt liv, hvor mye kan jeg? Folks følelse av maktesløshet er enorm, og dette er det viktig å forstå hvis du skal forstå de politiske trendene. Populistene kommer nemlig inn i dette landskapet og sier at ”dette fikser vi”. Dette oppleves som et mirakel. Se på Trump. Bare han kan reparere USA, sier han. Det samme gjør populister her hjemme. Og ingen sjekker om det stemmer, fordi de ønsker at det skal være sant.

– Er du optimist eller pessimist?

- Jeg har ikke vært så deprimert av nyhetsbildet i hele mitt liv, men det ligger en mulighet her. Høyrepopulismen vil feile. Hvis venstresida ikke skal mislykkes, må den peke på troverdige alternativer. Og lære seg å regne.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Stavanger-lege dømt for bedrageri og underslag

  2. Seks nye smittetilfeller i Stavanger

  3. Velgere i vippestater har fått truende eposter

  4. Forbrukerrådet mistenker at Lyse driv prisjuks

  5. Nekter å forlenge levetiden for vindturbiner hvis ikke kommunene får mer penger

  6. Rundt 100 elever er satt i karantene

  1. Høyrepopulisme
  2. Sverige
  3. Sverigedemokraterna
  4. Donald Trump
  5. Innvandring