Vakkert med bismak

Samfunnsspørsmål mikses sammen med det næreste.

I 2012 kom Lana Del Rey med singelen «Video games». Resten er pophistorie. Nå er album nummer åtte her, knapt 11 måneder etter det siste.
  • Stella Marie Brevik
    Stella Marie Brevik
    Journalist
Publisert: Publisert:
Grade: 5 out of 6

Lana Del Rey: «Blue banisters» (Interscope/Universal)

Lanas estetikk har alltid vært vakkert med en bismak. Som en vårdag i svart/hvitt. Hun fortsetter i samme spor og gir oss få overraskelser: Lyrikken er ennå i sentrum.

Et syndig smil lurer under sporene. Balladene er mange, det samme er usikkerhetene. Hver låt er vakker. Man kan likevel høre at lydbildet og artisten har utviklet seg siden «Chemtrails over the country club»: Pianoet har en hovedrolle, og Lanas stemme har aldri vært bedre. Hun beveger seg over et større spekter og er dristigere. Trør mer til, og tekstlinjene etterlater et enda større inntrykk.

«Dealer» med Miles Davis fungerer som et avbrekk og viser oss en ny side av Lana som vokalist.

Tekstene tar oss over Atlanteren. Til store reklameplakater, hvite gjerder, vakre kvinner og kyniske menn. En virkelighetsflukt som anbefales.

«Blue Banisters» gir lytteren en time og ett minutt med Lana. For noen er dette drømmen, men det kan nok bli for mye Lana i monitor for andre. Likevel anbefales det å gi låtene en grundig lytt.

Beste spor: «Black bathing suit», «Violets for roses», «Living legend», «Sweet Carolina».

Publisert:

Plateanmeldelser

  1. Tredje sterke album på rad

  2. Lysende fra Eriks­moen og Harmonien

  3. Adele er den ubestridte dronningen på feltet

  4. Glissen drømmepop som gjerne kunne revet mer i hjertet

  5. – Jeg skjønner hvorfor færøyske Joe & the Shitboys er blitt som de er blitt

  6. Irriterende gode greier

  1. Plateanmeldelser
  2. Anmeldelse
  3. Plateanmeldelse
  4. Musikkanmeldelse
  5. Musikk