Seksualitet til besvær

BOK: Terapeutens rapport om en sexfrustrert klient.

Finske Laura Lindstedt er forfatter, litteraturkritiker og forsker. Dette er hennes tredje roman, og den er solgt for utgivelse i 12 land.
  • Steinar Sivertsen
    Steinar Sivertsen
    Litteraturkritiker
Publisert: Publisert:
Grade: 4 out of 6

Laura Lindstedt: «Min venn Natalia». Oversatt av Tor Tveite. 223 sider. Oktober.

Innledningsvis forklarer den navn- og kjønnsløse fortelleren det sjølbiografiske utgangspunktet for denne sexorienterte terapiromanen: Jeg er psykolog, og jeg burde ikke snakke om mine egne klienters anliggender. Imidlertid skal jeg gjøre et unntak denne ene gangen fordi en tidligere klient, la oss kalle henne «Natalia», har oppfordret meg til å dele historien hennes.

Den ugifte Natalia jobber i et kommunikasjonsbyrå som grafisk designer, har studert kunsthistorie, tenker på sex hele tida og har det på Tor Jonsson’sk vis – kjærestene er borte «når de er nær, og nær når de er borte». Denne lidelsen håper hun å bli kvitt ved å betale for timer hos en psykolog med doktorgrad.

I ti uker legger hun seg 45 minutter på en divan, plasserer en vekkerklokke på magen og belyser sitt eget sexliv gjennom «smerteforflytningsoppgaver» som terapeuten har gitt henne.

Hun skal ikke bare, på freudiansk vis, «minnes» sine elskovseskapader og sine omsorgsfulle, konfliktskapende foreldre. Hun skal skrive stadig nye fortellinger eller tegne for å gi sin egen fantasiverden form. Denne krevende prosessen nedfeller seg i detalj ved at jeg-fortelleren i ettertid rapporterer hva som skjer uke for uke.

Mange tekstsekvenser har et triviallitterært, ja, tidvis pornografisk tilsnitt. Det er ikke måte på hvor febrilt opptatt Natalia er av «fitta» og «klitoris», av «peniser» og «kjønnssafter» som renner. Det gjelder å bli «penetrert», «runke» og «knulle», å utføre «fellatio» og «cunningulus».

Hun roter seg borti utro familiefedre som tilbyr langsomme samtaler og raske lunsjpauseknull. Hun deltar i bevisst regissert gruppesex. Eller hun tegner en erigert «penis» og en «vulva» når terapeuten gir henne det som lekse til neste time. Natalia står fram som en lyttende kvinne i «nød». Hennes mest markante livsfølelse er «skam».

Naturligvis peker teksten utover tradisjonell triviallitteratur. Fremmedspråklige ord og uttrykk er mange og ofte knyttet til terapeutens fagfelt. Noen ganger foretar også fortelleren etymologiske utgreiinger som avdekker opphavet til visse nøkkelbegreper. I tillegg fins en rekke litterære referanser, noe som blant annet speiler seg i de 24 forfatternavnene og titlene som dukker opp når innholdet i «Natalias bokhylle» ramses opp.

Dessuten står to kunstverk sentralt – maleriet «Munnøre» av finsk-franske Elise Watteauville og trykket «My men» av den amerikansk-franske skulptøren – og incestofferet – Niki de Saint Phalles. For å understreke at dette er noe mer enn spekulativ, salgbar smusslitteratur med klang av pirrende porno, utvides den kulturelle horisonten også gradvis ved at referanser til musikk og film trekkes inn når det føles påkrevd.

Men sammenliknet med den flerstemte, magisk-realistiske romanen «Oneiron» (2017), som Laura Lindstedt vant Finlandiaprisen for, og som var hennes første bok på norsk, faller terapirapporten «Min venn Natalia» igjennom.

Publisert:

Bokanmeldelser

  1. Spennende og varm og nydelig og ekkel

  2. Godt om vennskap, farskap og mannsrollen

  3. 20 bøker om samme helt – kan det gå bra?

  4. Ingen har tidligere vunnet den inter­nasjonale Booker–prisen to ganger. Kan denne neder­landske for­fatteren bli den første?

  5. Da broren dro til Syria som IS-medlem

  6. Fylt til randa av kunn­skap og reflek­sjonar. Og frykteleg kei­sam

  1. Bokanmeldelser
  2. Bokanmeldelse
  3. Anmeldelse