I komfortsonen

PLATE: Coldplay er ok, hvis alt du vil ha er komfort.

Coldplay og Chris Martin har gitt ut et konseptalbum som sliter med konseptet og musikken.
  • Leif Tore Lindø
    Leif Tore Lindø
    Journalist
Publisert: Publisert:
Grade: 3 out of 6

Coldplay: «Music of the Spheres» (Warner)

Coldplay har bare glimtvis vært interessante og skikkelig gode de siste årene. Dette albumet er kanskje det dårligste de har laget, med noen lyspunkter. Chris Martin og resten av bandet starter fryktelig dårlig, så kommer det seg, og platen avsluttes riktig godt. Åpningen gjør de sammen med k-pop-bandet BTS, og den er grusom. Popmusikk laget av en algoritme (superprodusent Max Martin), markedstilpasset rauaraddel og blodfattig selv til Coldplay å være. Tekstene er til pynt, i beste fall. Noe stigning i programmet er det, noen glimt av poprock-snekkeri av godt merke, selv om det går seint framover. «Higher power» er brukbar. Tre låter er korte instrumentaler. Fem låter har emojier i stedet for navn. Et par av dem er ok popsanger. Det samme er «Humankind» og ikke minst finalen, den ti minutter lange «Coloratura», riktig så fin. Her skjer det ting, her flyter synthene bedre, her er det litt temperatur i sfæren. Resten er en øvelse i komfort og muligens en jakt på yngre lyttere.

Beste spor: «Coloratura».

Publisert:

Plateanmeldelser

  1. Tredje sterke album på rad

  2. Lysende fra Eriks­moen og Harmonien

  3. Adele er den ubestridte dronningen på feltet

  4. Glissen drømmepop som gjerne kunne revet mer i hjertet

  5. – Jeg skjønner hvorfor færøyske Joe & the Shitboys er blitt som de er blitt

  6. Irriterende gode greier

  1. Plateanmeldelser
  2. Musikk
  3. Plateanmeldelse
  4. Anmeldelse