Et melankolsk mesterverk

ROMAN: Denne selvbiografiske romanen om en gutt som mister sin far, en mor som mister sin ektemann, er et melankolsk mesterverk. Endelig finnes den på norsk.

James Agee slet med store rusproblemer og døde av hjertestans på vei til legen, 46 år gammel. Mest kjent er han som forfatter av filmmanus – blant annet klassikeren «The African Queen».
  • Tarald Aano
    Tarald Aano
    Redaktør
Publisert: Publisert:
Grade: 5 out of 6

James Agee: Et dødsfall i familien. 351 sider. Oversatt av Ragnhild Eikli. Aschehoug

Det er en egen stemning i gamle og halvgamle sørstatsfortellinger: Et varmt sollys som både er mildt og foruroligende, en idyll som alltid truer med å slå sprekker, en mild hverdag av ømhet og angst for hva som lurer rundt neste sving, eller like under overflaten, en lykke som glir ubønnhørlig inn i tragedien.

James Agee (1909–1955) er ikke noe unntak. Hans selvbiografiske roman, «Et dødsfall i familien», gitt ut to år etter hans død, åpner med noen få ord som setter tonen:

«Vi snakker nå om sommerkveldene i Knoxville i Tennessee den tiden da jeg bodde der, overbevisende forkledd som et barn (...)».

Deretter får vi akkurat dette, en barndomsskildring fra 1915, opplevd av et våkent, tenkende barn, men diktet og reflektert gjennom tiårs voksenliv – tolket, forstått og beskrevet med dvelende, ordrike partier som maler fram bilder av guttungen i forstadslivet med hager som må vannes, mødre som er hjemme, fedre som går på jobb, og en underliggende rasekonflikt som gutten bare aner betydningen av. På mesterlig vis skildrer Agee sin egen barndom, der han plages av dem som er større - og på sett og vis oppsøker det selv. Han skildrer gylne øyeblikk med faren og de små hemmelighetene de skjuler for den gudfryktige moren som både trøster seg med og kjemper med en Gud hun ikke forstår - i alle fall ikke når ulykken rammer henne nådeløst og brutalt.

Alt i romanen kretser om det skjebnesvangre øyeblikket som varsles allerede i romanens tittel, det dødsfallet som på alle vis er romanens sentrum: Vi forstår tidlig at det er faren som skal kjøre seg i hjel, og moren og tanten og besteforeldre og naboer og andre glir inn og ut av fortellingen som bygger seg opp mot det varslede dødsfallet, gjennom det, og videre inn i en hverdag uten familiens overhode og forsørger.

I et vakkert og vemodig språk, fullt av detaljer og distraksjoner, rikt på scener og bilder, skaper Agee et melankolsk mesterverk. Et lite eksempel skal dere få, et lite avsnitt fra en skildring av en nattlig biltur:

«Mørket ble tettere og hulere, motoren lød annerledes, en glatt jevn brumming, vårgrønne greiner stakk ut og ble borte i de siste glimtene av lys; bilen boret seg gjennom universets mørke kjerne, og lysstrålene fra den, lik følehornene på et insekt, søkte og fant hver minste betydelige hindring og gjorde det lettere å komme frem, ikke stort annet.»

Det tok over 60 år å hente denne boken inn i norsk språkdrakt. Nå var det sannelig på tide.

Publisert:

Bokanmeldelser

  1. Varg Veum er krimlitteraturens norske helt – nå prøver han seg på et mysterium fra virkeligheten

  2. Eks-stortings­politikar debuterer som for­fattar – vår kritikar er passe nøgd

  3. Rogalands svar på Mr. Bean på verdens ver­ste syden­tur

  4. Krigen var ikke så fredelig som disse bildene viser

  5. Vilt fabu­lerende, over­skudds­preget og under­holdende om Ibsen

  6. Han kjempet for demo­krati, ble feng­slet, tort­urert og havnet i Stav­anger. Diktene hans er vakre!

  1. Bokanmeldelser
  2. Roman