Vakkert om det triste

Da vennen tok sitt eget liv, reiste hun til Norge for å bearbeide sorgen.

Cassandra Jenkins er ute med album nummer to.
  • Geir Flatøe
    Geir Flatøe
    Journalist
Publisert: Publisert:
Grade: 5 out of 6

Cassandra Jenkins: «An overview on phenomenal nature» (Ba Da Bing!)

Sommeren 2019 gjorde New York-sangeren Cassandra Jenkins seg klar til å legge ut på turné sammen med David Berman. Han hadde vendt tilbake 11 år etter siste plate fra sitt Silver Jews og kalte seg nå Purple Mountains.

Albumet kom i juli, men rett før åpningen på turneen i august fikk Jenkins vite at han hadde tatt livet sitt. Så, istedenfor de planlagte konsertene, begynte hun å skrive sanger farget av sorg, savn og fortvilelse.

I «Ambiguous Norway» sitter hun på et fly til Oslo og kan ikke fatte det som har skjedd.

No matter where I go

You’re gone

You’re everywhere

Albumet er preget av en periode der den ene drastiske endringen fulgte den andre. Midt i kaoset forsøker hun å gjenvinne balansen ved å knytte seg til folk eller landskap, før alt uunngåelig vil endres på nytt.

Sangene er født i disse øyeblikkene. Videoen til «Ambiguous Norway» er opptak fra øysamfunnet Lyngør i Tvedestrand, filmet av den lokale fotografen Ole Brodersen. Plateomslaget er også hentet herfra.

«New bikini» er forklaringen på hvorfor hun havner i Norge.

After David passed away

My friends put me up for a few days

Off the coast of Norway

And every morning they'd say

Baby, go jump in the ocean

It's cold enough

To get your blood moving

Yeah, the water

It cures everything

Albumet åpner med «Michelangelo», en skurrende, mørk og vakker vise inspirert av forbildet Lucinda Williams.

Jenkins kaller det en sang om å befinne seg i limbo; en udefinerbar tilstand der hun betrakter livet sitt. Som en hund som har mistet det ene beinet, men må lære å gå igjen.

I'm a three legged dog

Workin with what I got

A part of me will always be

Looking for what I lost

Platetittelen er hentet fra «Hard drive»; en vandring gjennom New York på Lou Reed-vis. Mennesker skildres, historier fortelles og det ender med et forsøk på å bli et helt menneske igjen: Just breathe. One, two, three. Count with me. One, two, three. All those little pieces, we're gonna put 'em back together now. Are you ready?

En praktfull sang.

2017-debuten «Play till you win» var heller ikke noen hurra-meg-rundt, men grunntonen var langt lystigere – selv når hun sang «Disco death dance». Nå har den myke americanaen fått mørkere striper.

Jenkins har spilt i bandene til Eleanor Friedberger, Craig Finn og Lola Kirke. Produsent og multiinstrumentalist Josh Kaufman sørger for at hun selv får med seg en solid gjeng i studioet han driver i Brooklyn, inkludert gitarist Will Stratton og Stuart Bogie på saksofon og fløyter.

I «Crosshairs» er det hjelpeløsheten som skildres, men hun gjør det på nydelig vis. Platens vakreste sang.

All I want is to fall apart

In the arms of someone

Entirely strange to me

«Hailey», om Hailey Gates, er en stillferdig vise før albumet avsluttes med den sju minutter lange instrumentalen «The Ramble».

– Har noen dødd, spurte tenåringen da han kom hjem fra skolen mens sangen ble spilt. Ja, noen har dødd og vil bli husket, mens noen humper videre som en trebeinet hund og forsøker å gjenvinne balansen.

The Ramble er samtidig stedet for fuglekikking i Central Park i New York, og fuglekvitteret følger hele sangen. Et sted å finne fred.

Beste spor: «Michelangelo», «Hard drive», «Crosshairs», «Ambiguous Norway».

Publisert:
  1. Anmeldelse
  2. Plateanmeldelse

Mest lest akkurat nå

  1. Slutt etter 110 år: – Jeg synes det er vanskelig å miste jobben

  2. Snøkaos på Sørlandet: Vurderer å evakuere biler som er tomme for strøm

  3. Metersregel, skjenkestopp og maksantall hjemme: Dette er de nye korona­tiltakene

  4. Hastverk og uenighet på kammerset. Slik gikk diskusjonen om de nye tiltakene.

  5. Åpner onsdag: Slik blir den nye brannstasjonen ved Motorveien

  6. Omikron-varianten påvist i Sandnes