Ritualdrap og mystiske sammensvergelser

KRIM: Internasjonal pageturner med oppsiktsvekkende åpning, men så sporer det av.

Denne artikkelen er over to år gammel

Max Seeck: Heksejakt. Psykologisk thriller. 467 s. Oversatt av Tor Tveite. Aschehoug.

Roger Koponen er en rik og berømt forfatter som bor i en eksklusiv strandvilla utenfor Helsinki. Størst suksess har han hatt med trilogien «Heksejakten» som er solgt til nærmere tretti land. Bøkene er temmelig voldelige, med brutale mord, sadistisk tortur, seksuell vold mot kvinner og dypdykk i syke sinn. Mens Roger er på turne øst i Finland, blir hans vakre kone Maria drept på en rituell måte som er nøyaktig beskrevet i første bok i serien. Ikke lenge etter blir en kvinne til funnet død under isen utenfor ekteparets villa. Og som ikke det var nok, på vei hjem blir Roger Koponen og en politibetjent drept og brent på et bål. Alle drapene ligner på noe som er beskrevet i «Heksejakten».

Jessica Niemi er hovedetterforsker i saken. Sammen med den estiske etterforskningslederen Erne Mikson, partner Yusuf Pepple med røtter i Etiopia og resten av teamet har hun fått litt av en sak i fanget. I «Heksejakten» beskrives åtte drap, og trolig er det bare et tidsspørsmål før morderne slår til igjen. For det må være flere av dem siden drapene har skjedd nesten samtidig og på ulike steder. Det blir snart klart at de som står bak, leker med etterforskerne, og de legger ut spor som knytter saken til overnaturlige elementer og hekseforfølgelser på 1400-tallet. Jessica føler seg som en målskive, og hvordan kan det ha seg at flere av ofrene minner om henne? Så får etterforskerne mistanke om at Roger Koponen er i live, men hvem er da drept, og hva er motivet for drapene?

Finsk krim er sjelden kost her til lands, og det er derfor med en viss forventning jeg åpner boka som er forfatterens fjerde, og den første på norsk. Åpningen er oppsiktsvekkende, med en morder som tar seg fram på isen i et vinterlig Finland, og som blander seg med krimteknikerne før han forsvinner. Etterforsker Jessica Niemi er et interessant bekjentskap, det samme er resten av teamet som blir mer og mer synlige etter som etterforskningen skrider fram.

Men på et tidspunkt sporer det av og det blir for mye okkultisme, hornprydede skikkelser og mystiske sammensvergelser. Jessicas etterforskning sporer også av, og mye dreier seg om hennes traumatiske barndom og et mystisk forhold til en mann i Venezia for mange år siden. Etter altfor mange sider får saken sin dramatiske avslutning, men det er fortsatt mange løse tråder. Bortsett fra at det er vinter, er det lite som er typisk finsk i romanen, den går inn i rekken av lignende internasjonale pageturnere. For særpreget, velskrevet og original finsk krim, les heller Antti Tuomainen, som har tre bøker oversatt til norsk.