Utsøkt elektropop fra Bergen

Nå er det tett mellom stjerneskuddene. Bergenske Iris er siste kvinne ut, og hun har laget et kanongodt debutalbum sammen med trollmannen Askjell Solstrand.

Vilde Iris Hartveit Kolltveit er den foreløpig siste stjerna på bergenshimmelen. Foto: Thel Whirh

  • Leif Tore Lindø
    Leif Tore Lindø
    Journalist
Publisert: Publisert:
Grade: 5 out of 6

Iris: «Love And Other Disasters» (Brilliance Music Group)

Vilde Iris Hartveit Kolltveit har reist på turné med Aurora, blitt snakket opp av Sigrid og ligget i den bergenske vannskorpen en godt stund. I et intervju ble hun bedt om å beskrive sin egen musikk, en øvelse mange artister både hater og ikke er så gode i. Men Iris traff. «Elektronisk alternativpop som er veldig intim og ærlig – nesten så mye at det blir ubehagelig.»

Bingo.

Og hun er god, Iris. Veldig god. Debutalbumet «Love And Other Disasters» er bunnsolid, lekent, spennende og en tur inn og ut på popmusikkens hoved- og stikkveier.

Åpningen «Push, Don’t Push» kan et øyeblikk gi en følelse av at vi skal inn i introvert kunstmusikk, men ikke la deg lure. Iris lar gode melodier lede veien, fyller på med sånne nesten irriterende gode hooks og en aldeles finfin produksjon, som varer albumet ut.

Stor variasjon

Iris «Voodoo voodoo» er streitere, men ikke helt E39-rett-fram. Britney Spears på syre, en slags seig «Toxic», der sukkersøt vokal i mange lag blander seg med synther. Sannelig setter ikke også den seg i hjernebarken. På «La Petit Mort» er det drivende R’n’B som gjelder, også den fullelektrisk med masse fine produksjonsinnsfall og en leken omgang med kjente triks.

Nå skal vi ikke komme trekkende med Billie Eilish hver gang en kvinne under 40 lager popmusikk, men sett på «Lovemark» og hør om det ikke er en viss parallell der. «I’d Love To» er en av flere såkalte «interludes», altså små overgangs-komposisjoner mellom låtene, minner i alle fall i form om Eilish’ «8». Det er også noe med den varme, dynamiske, følelsesladde vokale oppå alt elektronikken som bringer tankene i den retningen.

Men kanskje viktigst av alt: Iris mester svenneprøven det er å lage noe eget, en signatur og en miks som er bare hennes. Den litt forsiktige, tilbakeholdne elektronikaen med små supereffektive pålegg. Sånt kan fort bli sært og rart, med mindre du har et øre for melodier, og en produksjon som minner om en smågodtpose håndplukket av en ytterst kresen person.

Variasjonen er også stor, og god. Elektronikaen får avløsning av organisk, klassiskinspirert musikk, av frekk sukkerpop og mer eksperimentell musikk.

Super-produsent

«Love And Other Disasters» gir mer enn hint om at alt ikke er rosenrødt her. Iris byr på mye trøbbel, ting som går galt, kjærlighet som går på tverke eller ikke går i hele tatt. Et av sporene, en gråtende fiolin og piano-instrumental, heter «3AM still crying in the shower, still no progress». Blytungt. På «April» er det svik fra både kalender og amor, og litt håp til slutt.

April really betrayed me this year

But I have learned to forgive

And love hasn't worked out for me

But seeing you feels like missing home

And it keeps me floating

That I am still able to dream

Herligheten er satt sammen av Askjell Solstrand, som på rekordfart har blitt en av de mest ettertraktede produsentene fra Bergen. Han har tidligere laget musikk med og for Aurora, Sigrid, dePresno og Kjartan Lauritzen. Han fortjener et godt lønnsoppgjør etter innsatsen på dette albumet.

Vilde Iris Hartveit Kolltveit burde nok slippe å bli genierklært i ung alder av tilårskomne anmeldere. Men hun er altså fryktelig god, og dette albumet er imponerende. Bergen har meislet ut popkomet nummer ørten, og vi får bare krysse fingrene på at det er mer godt stoff i vente fra Iris. Det krever litt å bli kjent med henne, men gevinsten er stor hvis du setter av litt tid.

Beste spor: «Push, Don’t Push», «La Petit Mort», «3AM Crying In The Shower, Still No Progress»

Publisert:

Plateanmeldelser

  1. Polert pop

  2. En mester i sjangeren han skapte i 1990

  3. Det er Italias år i år

  4. Flott solodebut

  5. Vellykket fra Jakob Dylan

  6. Slitesterk plate med flotte sanger

  1. Plateanmeldelser