Fotballforfattere sviktet av korrekturen

Entusiastiske, vidtfavnende fotballbrev sendt mellom Brasil og Sverige.

Publisert: Publisert:

I sommer var det VM i fotball i Rio. Da satt Karl Ove Knausgård hjemme i Malmø. Men i september var han i Stavanger og spilte fotball på Midjord. Foto: Pål Christensen

  • Steinar Sivertsen
    Litteraturkritiker
Denne artikkelen er over fem år gammel

I sommer var det VM i fotball i Rio. Da satt Karl Ove Knausgård hjemme i Malmø. Men i september var han i Stavanger og spilte fotball på Midjord. Foto: Pål Christensen

Karl Ove Knausgård (1968) og svenske Fredrik Ekelund (1953) har gitt ut bok om fotball— VM i Brasil 2014. Den består hovedsakelig av de 75 brevene de sendte til hverandre pr. mail i perioden 10. juni – 14. juli. Der rapporterer de ikke bare om VM, men berører en rekke andre temaer. Mens førstnevnte befinner seg i Skåne og ser fotball på tv, drar hans svenske globetrotterkollega til Rio for å kunne skildre et operaliknende folkeliv som snart gir vennen følelsen av å havne i en roman.

Begge skribentene virker generøse, kunnskapsrike og ærlige, lidenskapelig opptatt av fotball og litteratur, sine individuelle liv og politisk- sosiale forhold. Boka appellerer trolig mest til dem som kan glede seg over kampreferater og forfatterreferanser. Samtidig berører Knausgårds brev trekk vi kjenner igjen fra seksbindsverket «Min kamp».

Mens de to forfatterne refser og roser navngitte spillere og heier på ulike lag, er de ofte enige når det gjelder litteratur. Begge foretrekker frodige metaforikere framfor kjølig akademiske språkmaterialister. Den sky asketen og storrøykeren Knausgård bryr seg lite om mat og drikke og ønsker gjennom skrivingen å formidle «forskjeller, ambivalenser, usikkerhet». Som type er han forskjellig fra den språkmektige, frankofile, livsnytende legesønnen og eks- maoisten Ekelund – en allsidig, utadvendt forfatter som bl.a. har gitt ut to fotballbøker tidligere, og som sies å skrive for å lege seg selv og verden.

Begge forfatterne er fotballomaner og samfunnsdebattanter som reflekterer, analyserer, postulerer, polemiserer. Samtidig som boka deres er innholdsrik, innbyr til motforestillinger og er artig å lese, har forlagets språkvasker(e) gjort en elendig jobb. Komma settes tilsynelatende etter innfallsmetoden, og ord som «da» og «når», «overfor» og «ovenfor», «brant» og «brente» brukes feil. Ellers fins ortografiske glipp som «gjeler», «groteskt», «fabrikert», «kammeratene», «selvagt», en «letteste», «først om fremst», mens ord og uttrykk som «til stede», «i stand», «ifra», «ut fra» og «idet» stadig bokstaveres feil. Her gleder man seg ikke til «å lese din beskrivelse», men til «å lese om din beskrivelse». Klossetheter som «Grunnen til (- - - ) var for å» dukker opp. Slik pronomenet «de» brukes i stedet for det korrekte «dem», nyttes «meg» feilaktig for «jeg». Orddelingen ved linjeslutt kan resultere i «dø- trene». Man snubler i boktitlene «Sauda! Streik!», «Arild Asnes, 1970» og «Det store eventyret». Ellers heter det allerede i første avsnitt av Ekelunds (f. 1953) første brev at han fylte 32 år i 1983, omtrent som det senere i teksten påstås at Chico Buarque (f. 1944) er 73 år i 2014. Hans roman «Leite Derramado» foreligger for øvrig ikke på norsk. Videre staves steds- og personnavn feil: «Warsava», «Roy Hodgon» «Gabriel Garcia Marquez», «James Rodrigues», «Rochetau», «Hedvig Elonora».

At brevene springer ut av en hektisk skrivesituasjon, burde tilsi at forlaget ytte grundig korrekturhjelp. Her står tekstvasken til stryk.

Publisert: