Elefantens siste reise

En elefant, en giraff, en flodhest og en hvalross måtte mandag bøte med livet - cirka 100 år etter de døde. Deres vakt på museet er over.

Publisert: Publisert:

Mandag startet jobben med å destruere flere eksotiske dyr på Stavanger Museum. Foto: Aasland, Jarle

– Da museet ble etablert, var det viktig å få inn eksotiske dyr. De største, som elefanten, var ekstra stas å kunne vise fram. Hvor skulle man ellers få sett en elefant? I dag kan man se løver og elefanter på nettet og på tv. Museenes rolle har forandre seg, sier Alf Tore Mjøs.

Han er konservator og faglig ansvarlig på avdeling for naturhistorie ved Stavanger Museum. Her har de eksotiske dyrene stått i mange generasjoner siden de første kom på slutten av 1800-tallet. På den tiden var en hannelefant et tegn på at museet var i eliteserien. Det var i museene man fikk glimt av den store verden, og synet av ein forrektige elefant eller en giraff fikk virkelig folk til å himle med øynene. Dette var før de samme dyrene hadde egne tv-kanaler og millioner av treff på YouTube.

Siden 2006 har imidlertid elefanten, giraffen, flodhesten og hvalrossen vært stuet bort. Den tradisjonelle utstillingen der de eksotiske dyrene var krumtappen, den har tiden løpt fra. Mandag ble disse kolossene fjernet for godt.

Denne kvartetten, pluss en kamel, en dromedar, en antilope og en elg, har nå hatt sin siste museumsvakt. Foto: Aasland, Jarle

– Er det litt vemodig å sende disse dyrene til de evige jaktmarkene?

– Dette er en viktig del av museets historie, så litt vemodig er det. Samtidig er dette en fornuftig og naturlig ting å gjøre. Dessuten er det nødvendig, for dyrene er farlige, sier Mjøs.

Fulle av gift

En utstoppet elefant kan virke relativt harmløs, men da disse dyrene ble stoppet ut, ble det for eksempel brukt såpe med arsenikk. Når det kommer sprekker i dem, kan det sive ut gift. Og sprekke, det gjør de.

– Gamle museumsdyr blir tørre, og da sprekker skinnet. Vi kan rett og slett ikke ha dem lenger, sier Mjøs.

Denne elefanten har, på alle måter, sett bedre dager. Foto: Aasland, Jarle

Verken de ansatte, publikum eller andre museumsgjenstander kan leve med giftfaren.

Dyrene må bort av flere årsaker. For det første står de i veien for nye utstillinger. De er store, uhamslige og umulige å flytte rundt i museet. Elefanten er for stor til å gå gjennom dørene til museets magasin. I tillegg har de alderen mot seg. Det som en gang var prakteksemplarer og statusobjekter har tiden tygget på. Mye av glansen er borte etter 100 år på utstilling. Verken elefanten, giraffen, hvalrossen eller flodhesten har den kvaliteten som forventes i dag. De har omfattende skader og ser rett og slett litt falleferdige ut. Dyrene har heller ingen forskningsverdi lenger.

Flodhesten som nå forlater Stavanger Museum er fra slutten av 1800-tallet. Den har betydelige skader. Foto: Aasland, Jarle

I sum betyr dette at dyrene nå skal bort. Disse fire, pluss en kamel, en dromedar, en antilope og en elg som står lagret i magasinet. På mandag kom et spesialfirma til museet og startet den endelige avlivingen av dyrene. På grunn av giftstoffene ble det bygget et sikkert rom der dyrene ble delt opp for så å bli fraktet som spesialavfall.

Nye tider

Dersom museet ønsket det, kunne de skaffet nye dyr. Det koster, men det er fullt mulig. Det skjer imidlertid ikke.

– I våre dager handler det om å lage temabaserte utstillinger som er mer aktuelle og mindre statiske. Et museum i Stavanger har andre oppgaver enn å vise eksotiske dyr. Vi må kvitte oss med noen av dyrene, men vi tar også vare på svært mange som skal brukes i kommende utstillinger, sier Mjøs.

Naturexpo fra Kristiansand gjør jobben med å fjerne dyrene, som altså er fulle av arsenikk. Foto: Aasland, Jarle

At de er giftige, ikke ser godt ut og tar for mye plass har vært viktig i avgjørelsen. Men like viktig er det at museene har forandret seg mye siden disse bitene av Afrika havnet på museum i Stavanger. Museet er for tiden stengt for å bedre publikumsfasilitetene og fornye utstillingene. I kjelleren planlegges det en ny naturhistorisk utstilling som vil fortelle historiene bak museets unike preparater samlet inn siden 1877.

– Disse dyrene har gjort jobben sin. Nå takker vi dem for innsatsen og lager noe nytt. Vi er glade i å bevare ting her på museet, men noen ganger må vi rydde litt for å få plass til noe nytt.

Publisert: