På Harley gjennom pandemi-Norge

BOK: Pandemien er knapt over, men har vi allerede glemt hvor utrolig slitsom den var, og hvor mange feil som ble gjort?

Forfatteren på to hjul gjennom Norge.
Publisert: Publisert:
Grade: 5 out of 6

Mikal Olsen Lerøen: Med Harley til Honningsvåg – På to hjul gjennom et nedstengt Norge. Res Publica.

Sommeren 2020 startet Mikal Olsen Lerøen sin 350 kilo tunge Harley Davidson på torget i Kristiansand og satte kursen vestover. Som en enmanns koronakommisjon drønnet han gjennom landet helt opp til Nordkapp, for å undersøke hva pandemien gjorde med oss, og hva vi gjorde med pandemien. Resultatet er blitt en annerledes reiseskildring fra et land som var mye mer nedstengt enn nødvendig.

Lerøen har et fint blikk for detaljer og gode historier. Han tegner presise bilder av folkene han møter der han kjører ut og inn av fjorder, over fjelloverganger og oppover endeløse daler. Noen ganger treffer han blink med formuleringene, som når han skriver om «veiene, tynne som blyantstreker mellom det bratte fjellet og det dype havet», andre ganger overforklarer og gjentar han poengene slik at framdriften hakker.

Han har funnet fram til gode representanter for de endringene pandemien utløste: De som gikk konkurs og de som startet ny virksomhet på trass, de som flyttet fra byene og de som ikke fikk lov til å dra på hytta (eller hytten som han med bergensk stridighet insisterer på å kalle det), selv om de var langt tryggere der. Deres fortellinger supplerer han med intervjuer med eksperter som hjelper til med å skape mønster av enkelthistoriene.

Noen ganger kjører han i piskende regn, og ser knapt veien foran seg. Men når han stanser og skaffer seg overblikk også over det politiske og økonomiske landskapet, registrerer han det som kan vise seg å være tunge trender – eller kanskje ikke? I Træna vokste folketallet for første gang på ti år under pandemien. Vil flukten fra byene fortsette når smitten blir borte, eller normalisert? 

Lerøen oppdager også hvor vanskelig det er å finne bolig på små steder. Det bygges for lite fordi kostnadene er større enn i byene, og fordi verdien på den ferdige boligen går ned og ikke opp. Dette er et strukturelt problem som ikke skyldes covid, men som pandemien forsterket. Mange ville flytte hjem, men hjemme i bygda (bygden) var det ikke plass til dem.

I Træna sitter finansanalytikeren Sunniva på hjemmekontor og administrerer folk i Sverige, Tyskland og Norge. Vil den voldsomme veksten i digitalt fjernarbeid fortsette når både ansatte og bedrifter finner ut av kostnadene ved å svekke arbeidsfellesskapet? Det er for tidlig å gi svar, men Lerøen finner fram til mange av de gode spørsmålene.

Boken er på sitt beste i sterke historier om hvordan enkeltmennesker opplevde nedstengningen, når livsverket deres gikk konkurs, når vennskap gikk i oppløsning og ensomheten la seg som et mørkt teppe over det hele. Like sterkt er det å bli minnet om hvor meningsløse mange av de nasjonale tiltakene var, sett i bakspeilet. Regjeringen famlet i ukjent terreng og måtte improvisere politikken fra dag til dag, men det er ikke til å komme forbi at helsevesenet var sørgelig uforberedt på en fare som var et vanlig innslag i de fleste risikoanalyser, at det aller meste av koronastøtten gikk til de som hadde milliarder fra før, og at kommuner uten smitte ble nedstengt i månedsvis fordi mange var syke i Oslo, mens det er nesten utenkelig at Oslo ville blitt nedstengt om Alta slet med villsmitte. 

Og hva med hytteforbudet, som ga liten mening da det ble innført, og som i ettertid fortoner seg som et skikkelig feilskjær. Svært få er blitt så akutt syke at de ikke ville ha kommet seg hjem og til et bedre rustet helsevesen, samtidig som hytteliv ville gitt mindre smitte og bedre mental helse. 

Det Norge som Lerøen kjører gjennom, klarte seg bedre enn de fleste andre land gjennom disse kjipe årene, men vi trenger hans påminnelser også om de dårlige beslutningene.

Litt språklig innstramming ville gjort en god bok enda bedre, men uansett er dette et engasjerende alternativ for alle som ikke har tatt seg bryet med å lese de egentlige koronakommisjonenes rapporter – og for alle som liker en god reiseskildring.

Publisert: