Regnet med å vinne

«Blod og ære» ble beste dokumentarfilm under Amanda-utdelingen lørdag. Det hadde «Big John» Klemetsen regnet med på forhånd.

Publisert: Publisert:

Foto: Scanpix

  • Merete Arnesen
Denne artikkelen er over 11 år gammel

Lørdag kveld ble filmprisen Amanda delt ut i Haugesund, som et lite startskudd for Filmfestivalen som offisielt åpner dagen etter. Hele kremen av norsk filmbransje stilte opp for å få med seg begivenheten der både «Mannen som elsket Yngve» (8) og «Kautokeino-opprøret» (7) hadde flest nominasjoner på forhånd.

LES OGSÅ:

Les også

Alle Amanda-vinnerne

Mens «Mannen som elsket Yngve» var å finne i de mer tradisjonelle kategoriene, var «Kautokeino-opprøret» sterkt representert i de nye Amanda-gruppene som blant annet involverer beste foto og og beste klipp. Til slutt kunne «Mannen som elsket Yngve» kunne gå hjem med halvparten av de åtte mulige Amanda-statuettene, mens «Kautokeino-opprøret» fikk fem.

– Det kan godt bli flere. Nå tror jeg på alt, sier regissør for «Mannen som elsket Yngve» Stian Kristiansen etter de to første Amanda-statuettene ligger trygt i favnet hans.

– Jeg blir helt fjastete av dette.

Tror på filmen

Kristiansen var nominert med Bent Hamer og Morten Tydlum i kategorien beste regi, men slo fremdeles «gamlekara». 36-årige Kristiansen debuterte som nyutdanna regissør da han tok på seg prosjektet «Mannen som elsket Yngve».

– På scenen ville jeg takke foreldrene mine, men ble avbrutt av musikken. Jeg vil takke de for at de alltid lot meg være i fred. Jeg skulle bli skuespiller, jeg skulle bli ditt, jeg ville bli datt. Jeg hadde 42 jobber og begynte først på Filmskolen da jeg var 31 år, men foreldrene mine støttet meg hele veien, sier Kristiansen som mener han og «Mannen som elsket Yngve» vant Amanda fordi «han tror på det».

– Jeg tror på karakterene og det er takket være skuespillerne, roser han.

– Det viktigste er ikke at «Mannen som elsket Yngve» er fra Stavanger. Jeg er ikke så opptatt av akkurat det. Det viktigste er at den ble laget.

– Hva er du mest stolt over når det kommer til «Mannen som elsket Yngve»?

– At vi greide det, svarer regissøren kontant.

– Det er steintøft!

Klemetsen tok fram gitaren

Det var ikke bare «Mannen som elsket Yngve» fra stavangerregionen som fikk pris. Også dokumentarfilmen «Blod og ære» om Team Klemetsens vei mot boksetoppen ble belønnet med en Amanda. Og det var en jublende Klemetsen-familie som møtte pressen underveis i showet med strofen «We are the champions» rungende utover hele Festiviteten.

– Team Klemetsen har aldri tapt en fest, konkluderer regissør Håvard Bustnes.

«Big John» Klemetsen hadde også noen ord å komme med:

– Fy f***! Me kan kosa oss.

Pappa Klemetsen innrømmer også at Amandaprisen ikke kom som et stort sjokk.

– Jeg hadde egentlig regna med det. Vi begynte feiringa i forgårs, smiler han før han roper ut «Gi meg en gitar!».

Kan dette måle seg med å vinne en boksekamp?

– Hvis du taper en boksekamp, så taper du. Men hvis vi ikke hadde vunnet her i dag, hadde vi fremdeles ikke tapt, svarer John Klemetsen.

«Blod og ære» er ennå ikke vist på kino og har premiere 22. august. Nå håper Bustnes at Amanda-prisen kan hjelpe på med å skaffe enda flere besøkende.

– Vi håper mange kommer. Vi er utrolig stolt av resultatet.

PS: Etter Team Klemetsen hadde mottatt prisen, vendte ikke Ole «Lukkøye» og broren John tilbake til salen, men tok fram gitaren og stilte seg utenfor Festiviten for en egen liten trubadur-session.

Vant selv om hun ikke var norsk

Anni-Kristiina Juuso fra «Kautokeino-opprøret» ble ikke overraskende beste kvinnelige hovedrolle for sin tolkning av samekvinnen Elen. Det hun hadde mest i hodet da hun fikk prisen var at hun måtte tisse.

– Wow! Dette er en veldig stor ære. Jeg var helt utrolig stressa før Amanda. Jeg trodde ikke jeg ville vinne siden jeg ikke er norsk. Jeg trodde Norge var like patriotisk som Finland, men der tok jeg feil, smiler den vakre skuespilleren.

– Dette er en fin avslutning på en helvetes reise, konkluderer Juuso som godt kunne tenke seg arbeid i flere norske filmer.

Rett etter Juuso fikk tildelt sin Amanda, fikk Trond Espen Seim prisen for beste mannlige skuespiller. Mens Seim hadde sett «Kautokeino-opprøret», kunne ikke Juuso si det samme om «Varg Veum — Falne engler».

– Det er definitivt fortjent, sier Seim om sin finske kollega Juuso.

Denne Amandaen er den første for Trond Espen Seim, noe han selv betegner som «tipp topp». Men Seim vil ikke ta æren alene.

– Jeg syns Morten Tyldum (regissør, journ. anm.) har vært veldig modig.

Klapp på skuldra for Gaup

Nils Gaup fikk endelig komme på scenen da «Kautokeino-opprøret» fikk Folkets Amanda, den eneste prisen der seerne har vært med å bestemme.

– Denne prisen gjør at man får lyst til å lage gode filmer. «Kautokeino-opprøret» har ingen kommersielle elementer, men blir likevel godt likt. Dette gir meg troen på livet og det norske folk, konkluderer regissør Gaup som håper Amandaen hjelper han med å få laget enda flere filmer. Totalt har han fem Amandaer.

– For meg personlig som har jobba så lenge med «Kautokeino-opprøret», er det fantastisk å få klapp på skuldra av publikum, forteller Gaup.

Publisert:

Foto: Scanpix

Foto: Filmweb

Foto: Scanpix

Foto: Scanpix

Foto: Scanpix

Foto: Scanpix