Stressa? Søvnlaus? Her er tre bøker med gode råd

Bokhandlane er fulle av bøker med råd mot stress, søvnproblem, prestasjonspress og andre av det moderne samfunnets folkesjukdommar. Aftenbladets meldarar Sven Egil Omdal og Tom Hetland har tatt for seg tre av dei nyaste utgivingane i denne sjangeren.

Råd for større ro

Ei velmeint bok til hjelp for dei som vil læra å kvila. Men kva om samfunnet ikkje lar oss få rom?

Denne artikkelen er over fire år gammel

Siw Aduvill: Hvile. Alt vi vinner ved å la være. 207 sider. Tiden.

Forskarane fortel oss at moderne menneske søv og kviler mindre enn før. Spesielt den digitale utviklinga har ført til at me fyller stadig fleire ledige hol i døgnet med impulsar og aktivitet.

Det er eit faresignal me bør ta på alvor, meiner Siw Aduvill. Spenningsnivået i sinn og kropp blir for høgt, og me får for lite tid til å henta oss inn igjen. Resultatet blir stress, sjukdom, depresjonar, dårleg sexliv og andre plager. Meir kvile, derimot, gjer oss «rausere og meir intelligente, dessutan gjør det at vi er uthvilte, at vinen smaker mer og orgasmene blir lengre,» slår ho fast. Kva meir kan eit moderne, urbant middelklassemenneske ønskja seg?

Aduvill formidlar gammal og ny kunnskap frå fysiologi, biologi og biokjemi og går grundig inn på korleis nervesystemet vårt fungerer. I det heile er dette ei bok som har enkeltmennesket som utgangspunkt, sjølv om forfattaren av og til legg an eit samfunnsperspektiv.

Då kan ho til gjengjeld ta godt i: «Til å begynne med trodde man at amerikanere var spesielt disponert for nevrasteni gjennom å være overstimulert og det at mange av dem snakket høyt og ustanselig. I så stor grad var disse symptomene knyttet til den nordamerikanske kulturen at diagnosen har fått kallenavnet americanitis. Nå hundre år senere er denne tilstanden globalisert.» Vittig, men kanskje i overkant generaliserande?

Aduvill slår også eit slag for at søndagen framleis skal vera ein annleis dag, der dei fleste har fri. Her er ho på linje med mange. Kattekafear og hundeterapi som middel til stressmeistring er kanskje hakket smalare, men som Aduvill skriv: «Vi trenger all den hjelpen vi kan få.»

Teknikkane og metodane ho tilrår, er elles sterkt prega av at ho til dagleg jobbar som yogalærar. Og om du ikkje har sans for å dyrka avanserte avspenningsteknikkar og meditasjon, kan du koma langt med nokre heilt basale levereglar: gå daglege turar, et maten sakte og dyrk vennskap.

«Hvile» er eigentleg ei ganske tradisjonell sjølvhjelpsbok, med eit aldri så lite lysegrønt skjær av New Age og Framtiden i våre hender over seg. Det er også på dette området boka har sin styrke, medan dei samfunnsmessige refleksjonane sjeldan hevar seg over det banale.

Tom Hetland

Fridommens forbanning

Me har aldri vore rikare og friare, likevel er me stressa. Anne Gunn Halvorsen gir råd mot både ytre og indre slavedrivarar.

Anne Gunn Halvorsen: Stress og korleis leve med det. 146 sider. Samlaget.

Å liggja søvnlaus natt til 16. november fordi du ennå ikkje har sendt årets julekort, er eit godt utgangspunkt for å skriva ei bok om stress. Då er det grunn til å tru at forfattaren veit kva ho snakkar om.

Og ja, mykje av det Anne Gunn Halvorsen skildrar, er sjølvopplevd. Den 34 år gamle journalisten og tobarnsmora frå Vikedal er då også i risikogruppa for både tidsklemme, prestasjonsangst og alt som skaper det moderne norske stresset.  Men ho fortel også historiene til andre som har vore i liknande situasjonar og funne vegar ut av dei.

Eigentleg er det paradoksalt at me er så stressa i ei tid der me etter dei fleste mål aldri har hatt det betre. Men som Halvorsen peikar på, for hundre år sidan kunne ho aldri ha skrive denne boka. Ho hadde vore «oppteken med å arbeide på garden, tene pengar og springe etter barna» - om ho då ikkje alt hadde vore død, av tuberkulose eller i barsel. Ei anna verd var knapt mogleg.

Det er valfridommen som er vår tids store privilegium og store stressfaktor, skriv Halvorsen. Me må velja heile tida, og korleis vita at me vel rett? Og når me vel noko, for eksempel yrke, handlar det om å bli best. Å prestera godt nok er ikkje lenger godt nok for Idol-generasjonen.

Slik stiller Anne Gunn Halvorsen diagnose ikkje berre på enkeltmenneske, men på det samfunnet som skaper stress. Dårlege sjefar, overdrivne målstyringssystem og kommersielt kroppspress er nokre av dei ytre tyrannane. Samstundes går ikkje Halvorsen i den fella det er å leggja all skuld på andre. Dei fleste menneske kan ta meir styring over eige liv. Ofte handlar det om enkle ting (i alle fall tilsynelatande!) som å la mobilen liggja, unna seg sjølv å gjera noko kjekt, få nok kvile og skilja tydelegare mellom jobb og fritid.

«Å leve godt med stress handlar i stor grad om å leve med den ein faktisk er,» konkluderer forfattaren. I ei tid der særleg unge menneske blir bombarderte med tilbod om å forandra og forma både kropp og identitet, er dette lettare sagt enn gjort. Stresset vil nok alltid vera blant oss. Men den velskrivne og konkrete boka til Anne Gunn Halvorsen vil mange kunna kjenna seg igjen i, og ho viser veg for dei som vil gjera noko med det.

Tom Hetland

God nattbok for søvnløse

Anders Bortne har slitt med søvnen i 16 år. Av så mange våkne timer er det blitt en riktig god nattbok.

Anders Bortne: Søvnløs. Tusen våkenetter og én løsning. 213 sider. Tiden.

Det finnes en fattig trøst også for de som ikke får sove. Søvnforskere torpederer forestillingen om at en god samvittighet er den beste hodepute. Tvert imot er mennesker med overdrevne sympatiske evner, de som bekymrer seg mest for andres ve og vel, mer disponert for insomni, varig søvnløshet.

Kanskje kan man mistenke Anders Bortne for snikskryt når han tar med dette funnet i boken han har skrevet om sin egen alvorlige søvnløshet, men den indirekte selvrosen drukner i så fall i en helt fremragende beskrivelse av hvor tungt det er å ligge våken når verden rundt puster tungt i søvne.

I likhet med det Gunn Hild Lem gjorde da hun prøvde å finne en kunnskapsbasert vei fra sorg til lykke («Alvorlig lykkelig», 2018), bruker Anders Bortne sin egen jakt på søvnen til å skrive fabelaktig sakprosa om et problem som mer enn en halv million nordmenn sliter med.

Når mangelen på søvn ikke tar all arbeidslyst, er Bortne forfatter, taleskriver, musiker og tegneserieskaper. Den kreative kraften merkes. Allerede fra de første sidene drar teksten deg rett inn i all den tvil, desperasjon, håp, skam og undring som han opplever når han pendler mellom de få nettene med god søvn og de mange uten. Han leter i evolusjon og mytologi, i filosofi og fysiologi etter søvnens plass i menneskenes liv og forestillinger. Han fletter sin egen historie sammen med forskernes funn og terapeutenes råd, og utvider hele tiden sin egen – og leserens - kunnskap om hvordan lyset fra de mange skjermene stjeler natt og søvn fra oss, hva som skjer med kropp og sinn når vi sover (og når vi ikke få sove), hva drømmer er og hvorfor babyer sover så lite og ujevnt mens tenåringer kan sove så ubegripelig mye.

Jakten på søvnen fører ham i alle retninger, ikke alle like prestisjefylte. Bortne beskriver  skammen over de mange forsøkene på å finne en kur, enten det er piller, yoga, meditasjon eller utallige varianter av te og beroligende øvelser. Alt formidler han i en presis og spill levende prosa. Det er høy litterær kvalitet over skildringene av de mange nettene han vandrer mellom seng og sofa, sofa og seng, og han mister ikke spensten i språket når han gjengir forskningsresultat eller beskriver helsevesenets påfallende mangel på interesse for en tilstand som plager så mange.

I bokens undertittel lover han en løsning. Den finnes for mange, og denne boken er et godt lys over veien dit.

Sven Egil Omdal