Sterke, redde kvinner og mørke hemmeligheter

Sofia Helins «Heder» er en ganske klassisk spenningsserie, men den belyser samtidig en del viktige og opprørende temaer.

Publisert: Publisert:

Kvinnene i advokatfirmaet Heder feirer firmaets tiårsdag, men festen får en brå slutt når en av deres tidligere klienter dukker opp blodig og forslått. Foto: Johan Paulin

Heder

Svensk spenningsserie i 8 deler. Premiere på Viaplay fredag 30. august.

Grade: 4 out of 6 stars

Det kunne nesten bikket over i det politisk overtydelige i «Broen»-skuespiller Sofia Helins serie «Heder»: Fire kvinner driver et advokatbyrå som har spesialisert seg på å hjelpe kvinner som er ofre for seksuelle overgrep. De er høyt profilerte i media, og denne kombinasjonen fører til at mange menn føler for å sende dem sjikanerende meldinger, gjerne vedlagt bilder av sine edlere deler. Kvinnene ler seg i mellom av dette, men hver for seg kjenner de på redselen når de går alene på gata i skumringen eller når de plutselig hører lyder utenfor inngangsdøra. Ikke uten grunn, skal det vise seg.

Men dette er mer enn et drama som skal få oss til å bli indignert på kvinnenes vegne. De fire har nemlig et utvalg svin på skogen selv. De bærer på en mørk hemmelighet, som gradvis rulles opp. Gjennom å hoppe fram og tilbake i tid i korte glimt, ikke ulikt grepet i «Big little lies», får vi greie på mer og mer av den vonde forhistorien, men vi får også greie på at noe dramatisk vil komme til å skje.

Samtidig har hver av de fire kvinnene en del utfordringer i privatlivet, som både kompliserer og avhjelper ting. Den ene er gift med en politietterforsker som hun er utro mot, og han skal plutselig etterforske en sak som innebærer hennes klienter. Den andre har brutt kontakten med sin muslimske familie og er åpenbart redd for et eller annet i den forbindelse. Den tredje er tørrlagt alkoholiker med vanskelig tenåringsdatter. Den fjerde har en styrtrik mor som truer med å skru igjen pengekranen til firmaet, og i tillegg lever hun sammen med en eks-kriminell med lyssky forbindelser. Alt dette skaper selvsagt mye rom for drama, men det kan bli i meste laget. De mange forbindelsene på kryss og tvers gjør det hakket for oppkonstruert og urealistisk. Og det er egentlig ikke nødvendig heller, for hovedplottet er spennende nok i seg selv.

Publisert: