"Svarthuset" er en krim å kose seg med

"Svarthuset" er en skikkelig godbit, om oppvekst, drap og knugende kristendom på Ytre Hebridene.

Publisert: Publisert:

Peter May, født i Glasgow i 1951. Foto: Vincent Loison

Denne artikkelen er over to år gammel
Grade: 6 of 6 stars

Peter May: Svarthuset. Krim. Oversatt av Ragnhild Aasland Sekne. 362 sider. Goliat forlag.

Boken har gått sin seiersgang verden over. "Svarthuset" kom først ut i Frankrike, der den ble hyllet av kritikerne og tildelt en rekke priser. I 2013 vant den "The Barry Award", som årets beste krim i USA.

Etterforsker Fin Macleod blir sendt fra Edinburgh til Isle of Lewis for å bistå i en bestialsk mordsak. Fin er selv oppvokst på øya, men har ikke vært der på 17 år. Mord–etterforskningen blir en ubehagelig reise tilbake til hans egen triste barndom.

"Svarthuset" er mest en sår – og noen ganger morsom – oppvekstroman. Samtidig er det krim og kjærlighet. Tre ønsker på en gang – et Kinderegg av en bok.

Etterforskeren møter personer og steder som han tidligere har flyktet fra. Det vakre, men ødslige landskapet og Fins minner vever seg inn i handlingen. Han kjenner hvert tre, hvert hus, og alt smerter ham å se. Fin møter igjen sin store kjærlighet Marsaili. Hvorfor i all verden ble det ikke de to?

Isle of Lewis ligger utenfor vestkysten av Skottland. Foto: RUSSELL CHEYNE / X02429

Mareritt–øya

Hvert år drar tolv menn fra Isle of Lewis til klippeøya An Sgeir, fuglefjellet ute i Atlanterhavet der øyas unggutter har sin manndomsprøve på den årlige gugajakten (dette skjer i virkeligheten og). Der klatrer de rundt på den glatte klippen, dekket av sleipt fugleskit, og dreper 2000 fugl i løpet av to uker, før båten henter dem igjen. Den gangen Fin var med, skjedde det noe forferdelig.

Skotske Peter May har en del festlige formuleringer, som "Avbrutt mord i stedet for avbrutt samleie". Han får også med en humrende barndomshistorie om når guttegjengen skal rappe et traktordekk i nattemørket. Men grunnstemningen i "Svarthuset" er ganske trist. Fin mistet foreldrene sine i ung alder, og måtte bo hos en eksentrisk, kald tante.

Isle of Lewis blir nesten som en person i handlingen: "Et vindkast tok med seg den sterke, brente, umiskjennelige lukten av torvrøyk. Den førte ham tilbake i tiden, tjue, tretti år".

Etter å ha lest "Svarthuset", var jeg helt sikker på at Peter May var oppvokst på Isle of Lewis – og at handlingen i boken var selvopplevd. Men nei, Peter May er Glasgow–gutt. Han har hatt tre forskjellige karrierer og gjort det godt i alle:

Han jobbet som journalist til han ble 27 år (årets unge journalist i Skottland som 21–åring). Så skrev May for tv i mange år, før han ble romanforfatter på heltid som 45–åring. Å skrive for tv må være en veldig god forfatterskole. Flere av verdens beste krimforfattere har tv-bakgrunn, som Lee Child og M. J. Arlidge.

Såpeoperaen "Machair", utspilte seg på den Isle of Lewis.

Såpeopera–kongen

Peter May var med på å skrive 151 episoder av såpeoperaen "Machair", som utspilte seg på den Isle of Lewis. Alle snakket gælisk på "Machair". Det skotske folk benket seg foran tv–skjermene, selv om 98 prosent av dem ikke kunne språket. Jeg tipper at May har hentet mye av miljøet i "Svarthuset" fra sitt arbeid med tv–serien. Men det er samme hva som går i gryta, bare det smaker godt.

Kapitlene veksler mellom "jeg" i tilbakeblikkene, og "han" i nåtid. Rett på i tilbakeblikkene, mer distansert i nåtid. Det blir masse trist barndom, med noen få innslag av humor. Spenningen knytter seg mer til Fins barndom, enn til hvem morderen er. Alt er følsomt og finstemt beskrevet.
Boken om Fin er fin å lese seint. For den lodder dypt. "Svarthuset" gir masse mat for tankene, og den sitter i. Du glemmer den ikke med det første.

"Svarthuset" er første bok en trilogi om etterforsker Fin Macleod. Jeg gleder meg til bok nummer to og tre.

LES OM ANDRE KRIMBØKER:

Publisert: