Ibsen og Bergen

BOK: Mesterlig om Henrik Ibsens unge, formative år i Bergen.

Erlend O. Nødtvedt debuterte med diktsamlingen «Harudes» i 2008. Han ble kåret til en av de ti fremste unge, norske forfatterne av Morgenbladet og Norsk Litteraturfestival i 2015.
  • Sigmund Jensen
    Sigmund Jensen
    Forfatter og litteraturkritiker
Publisert: Publisert:
Grade: 5 out of 6

Erlend O. Nødtvedt: «Mordet på Henrik Ibsen». Roman. 266 sider. Aschehoug.

«Mordet på Henrik Ibsen» av Erlend O. Nødtvedt (f. 1984) er så vilt fabulerende, overskuddspreget og underholdende at man ikke kan annet enn å løfte på flosshatten og imponert stampe spaserstokken begeistret anerkjennende i brolegningen.

Jeg-fortelleren har snublet over noen brev som kaster nytt lys over Ibsens tid i Bergen, og nå vil han oppføre et teaterstykke om dette på Den Nationale Scene, med seg selv i rollen som Ibsen. Siden handlingen foregår i Bergen, anmoder Nødtvedt teatersjef Larsson om straks å gå til anskaffelse av markedets kraftigste teaterregnmaskin, som for øvrig blir et gjennomgående komisk element i boken. De stadige brevene fra Nødtvedt til Larsson utgjør slik nåtidsrammen som binder sujettet sammen.

Teaterstykkets handling er lagt til 1851-1857, fra Ibsen kommer til Bergen som en forknytt og ubrukelig «tusseladd» til han forlater byen som en dramatiker av verdensformat. Romanen er dels et portrett av det ennå uforløste geniet Ibsen, dels et portrett av Bergen, og også et slags selvportrett, idet jeg-fortelleren åpenbart identifiserer seg med den unge Ibsen, som ansettes ved Det norske Theater av dets grunnlegger Ole Bull.

Ansettelsen fører til mange gnisninger og kollisjoner av kunstnerisk og mellommenneskelig art mellom dikteren og direksjonen, representert ved teatersjef Peter Blytt, hvis memoarer Nødtvedt formentlig støtter seg til, og instruktør Herman Laading, en levemann og selskapsløve som til tross for eksamener i juss, medisin og teologi har forvillet seg inn i teateret med et mål om å få oppført sitt stykke om Julian Apostata, som Ibsen senere skriver om i «Kejser og Gallilæer».

Vi ser helst Ibsen gjennom Laadings øyne i det som blir en slags Mozart-Salieri-relasjon. På et tidspunkt anmoder sågar Laading Ibsen om å oppgi teaterambisjonene og heller bli sildefisker.

Bergen står sentralt i fremstillingen, her på shakespearsk vis i tråd med den berømte monologen i «As you like it» (1599) om at all the world’s a stage og så videre: Hele byen spilte rollen som teater.

Fortellingen forankres i Bergens historie, kultur og mytologi, og forfatteren plasserer seg selv ved siden av de historiske skikkelsene, hva enten det er Holberg og Ibsen, Bull og Grieg, eller Madame Felle, hon som hadde øl å selle.

På liknende vis flettes elementer fra Ibsens univers inn i handlingen: Bøygen, Jostedalsrypa, Rottejomfruen (Skottejomfruen). Forfatteren klipper og limer og låner replikker fra Ibsens stykker, her er slåttespill og trolldans, dobbeltgjengermotiv, refleksjoner over kunstens vesen, og også en hilsen til kollega Cesilie Holck, selveste kommandanten på Bergenshus, for å nevne noe.

Slik Kierkegaard hadde sin Regine Olsen, hadde Ibsen sin Rikke Holst, som spontant fikk ham til å deklamere sin ode til Bjørgvin på Ulrikens topp. Men det var Suzanna Thorsen han til sist ble gift med.

Nødtvedt skrider til storverket med sedvanlig bergensk ubeskjedenhet, men samtidig ikke uten sjarmerende selvironi, lett satirisk og i dypt alvor, mens han med sitt enestående talent for komikk sørger for å gjøre leseren desto mer forvirret: Målet er å gjøre tilskueren mest mulig desorientert.

Han blander høyt og lavt, dansknorsk og kavbergensk, gotikk og nyromantikk, språk, stil og sjangrer i en avantgardistisk pastisj, som om tidenes skiftende stil og stemning utvungent og samtidig flyter gjennom ham. Så signerer jeg-fortelleren også sine brev med EON, som er den lengste tidsenheten i geologien og Platons betegnelse på ideenes evige eksistens, i en roman som er så djevelsk godt skrevet at man uvegerlig tenker på Faust.

Så hvorfor ikke terningkast 6? Vel, noe skiller dog fortsatt mester Ibsen fra den begavede pebling.

Publisert:

Bokanmeldelser

  1. Varg Veum er krimlitteraturens norske helt – nå prøver han seg på et mysterium fra virkeligheten

  2. Eks-stortings­politikar debuterer som for­fattar – vår kritikar er passe nøgd

  3. Rogalands svar på Mr. Bean på verdens ver­ste syden­tur

  4. Krigen var ikke så fredelig som disse bildene viser

  5. Vilt fabu­lerende, over­skudds­preget og under­holdende om Ibsen

  6. Han kjempet for demo­krati, ble feng­slet, tort­urert og havnet i Stav­anger. Diktene hans er vakre!

  1. Bokanmeldelser
  2. Bokanmeldelse
  3. Anmeldelse