Rå, usentimental og romantisk film om en usannsynlig forelskelse

«Sovekupé nr. 6» er en uvanlig, upolert og rørende historie om et umake par på en uglamorøs togtur.

Russiske Ljoha og finske Laura har ingenting til felles, men når de havner i samme sovekupé, blir de nødt til å forholde seg til hverandre.
  • Kine Hult
    Kine Hult
    Journalist
Publisert: Publisert:

Sovekupé nr. 6

Skuespillere: Seidi Haarla, Yuriy Borisov. Sjanger: Drama. Regi: Juho Kuosmanen. Nasjonalitet: Finland. Aldersgrense: 9 år. Kinopremiere 25. desember.

Grade: 5 out of 6

Finske Laura har akkurat lagt bak seg et vellykket studieopphold i Moskva, og gjør seg klar til å dra videre til Murmansk, for å se noen helleristninger som er sentrale i studiene hennes. Men turen starter med en viss bismak. Den russiske kjæresten hennes, som egentlig skulle vært med på turen nordover, melder avbud kort tid før avreise. Så humøret er ikke helt på topp, men aldri så galt at det ikke kan bli verre: Når hun kommer inn på sovekupeen hun har bestilt, møtes hun av en temmelig forfrisket russer, gruvearbeideren Ljoha, som har dekket bordet med vodka, pølser og sigarettsneiper. Kontrasten fra kjærestens intellektuelle middelklassemiljø i Moskva er slående, og Laura gjør raskt uttrykk for at hun ikke ønsker å sosialisere, noe kupékompanjongen velger å ignorere fullstendig.

Filmen er muligens iscenesatt på 90-tallet, som riktignok ikke er så veldig lenge siden, men i teknologi-år er det som å trå inn i en annen og ukjent tid. I «Sovekupé nr. 6» er det ingen mobiltelefoner å fikle med når samtalen går trått, og undersøkelsene omkring stedet hovedpersonen skal reise til, må foregå over telefon, ikke internett. Dette gjør at Laura og Ljoha effektivt isoleres fra omverdenen, og etter hvert finner de seg mer og mer til rette i den skjøre tosomhets-boblen kupeen deres representerer.

Samtidig forstår vi etter hvert at begge de to passasjerene er skadeskutt på hver sin måte, de har ulike mekanismer for å beskytte seg selv, og selv om Laura snakker tålelig godt russisk, står både språkbarrieren og kulturforskjellene i veien for kommunikasjonen. Når de likevel tør å åpne seg for hverandre, oppstår en nydelig kjærlighetshistorie. Den framstår som upolert og rå, og like usentimental som den er romantisk. Det er lett å forstå hvorfor finnene valgte denne filmen som sin Oscar-kandidat.

Aftenbladet har anmeldt flere julefilmer. Les anmeldelsene her:

Les også

  1. Se heller «Frost» om igjen

  2. Gamle, sta menn, trofaste hunder og det hvite gullet

  3. En ganske vel­lykket gjen­forenings­fest

Publisert:

Film- og tv-anmeldelser

  1. «Swan Song» hyllar eit homse­ikon – men hylling på film er trøblete greier

  2. Overdådig dokkefilm

  3. Fascinerande doku­mentar om verdas vakra­ste gut

  4. Til alle utol­modige: Denne fil­men har vore verdt vente­tida

  5. Blodfattig monster-moro

  6. Dette er den typen film hvor det ikke er noen voksne hjemme

  1. Film- og tv-anmeldelser
  2. Anmeldelse
  3. Filmanmeldelse