Morten Abel får ikke sjelefred

Morten Abel får ikke fred i sjelen. Det nyter vi andre godt av.

Morten Abel er ute med sin tredje plate på norsk, «Bare prøv deg, sjelefred»
  • Leif Tore Lindø
    Leif Tore Lindø
    Journalist
Publisert: Publisert:
Grade: 4 out of 6

Morten Abel: «Bare prøv deg, sjelefred» (Warner Music)

«Eg tror på ingenting, men ber», synger Morten Abel på «Stille ballade», før han og koret messer «Oh Lord, mercy with me, Lord». Sangen er et stille, behersket men litt frustrert rop om å få orden i kjærligheten og ensomheten og tosomheten. Denne sangen ville ikke Abel laget for 10–15 år siden. Han er blitt, som han også synger, en «voksen mann». I en annen fin sang, «Et døgn i New York» synger han «Eg og ska gjør det my way, som stjernene på Broadway, det kreves bare litt hardt arbeid, du vett eg har det i meg».

Og ja, han har det absolutt i seg. Det har han vist på to norske plater, og han viser det på den tredje. «Bare prøv deg, sjelefred» er ikke et plettfritt album, men det er ripene og sårene som gjør dette interessant. Morten Abel har begynt å synge om forrektige ting. Å bli eldre, å mislykkes, å falle og reise seg, å være forbanna og lei av alt, å ta sitt eget liv og om å bryte opp, få nye venner og starte på nytt. Han er melankolsk samtidig som han er håpefull for framtiden. Han ser også forbi sin egen navle, mot flyktninger og folk som har valgt å avslutte livet.

Musikalsk er han fremdeles seg selv, men med en litt nyfunnet evnen til å senke skuldrene. Litt mindre gass, flybensin og vreng på gitaren, litt mer andakt og sjelevreng. Denne omleggingen fra pigg til piggfritt har kanskje ført til at folk enten synes han er blitt litt daffere, eller mer interessant. Jeg tilhører sistnevnte kategori. Det er mer med Morten Abel nå enn kaskader av gode popsanger. For ja, han har ofret noe av det lettlikte til fordel for en ny ... dybde er kanskje feil ord, men livsnær poesi. Sånt er mindre umiddelbart, og du skal høre ganske mange ganger på dette albumet for å virkelig like det.

Avkledd og fint

«Bare du og meg, sa du» er Abels versjon av Benny Borg-slageren «Den store dagen», også denne pakket i kompakt, hastig og fullstappa gitarpop. Bittersøtt om travle familiemedlemmer som fyker forbi hverandre i en travel hverdag.

«Gammel mann» (tekst av Einar Espeland) er livsvisdom om fedre og bestefedre og livets gang. «Hør alltid på en gammel mann», synger Abel, som blir 60 neste år. Tempoet er roet ned, noen nestenfloskler av typen «en gammel mann sa ...» er tatt med, og det låter ganske avkledd og fint.

Tittelsporet «Bare prøv deg sjelefred» er et tivolinummer i valsetakt om komplisert liv. I den mørke «Landet YaYa» synger han om folk som har funnet et nytt land, og vil kaste anker der. Fremmedfrykt og flukt er tema i det som kunne vært en dramatisk sekvens i en musikal. Abel demonstrerer også et av sine varemerket her, evnen til litt kårni humor oppi det hele, som å synge «muskedunder» når det blir skyting midtveis i sangen.

«Stille ballade» er en enkel, ublyg ballade, som tittelen indikerer, om kjærlighet som vil og ikke vil. En Abel med hjemlengsel gjør det my way i «Et døgn i New York», en storslått ballade med visdomsordene «New York ligge litt for langt vekke».

De Nye Tidene

Albumet er sedvanlig fint produsert og satt sammen av Bjørge Fjordheim. Gode greier, altså, men er det feil og mangler? Ja, jo, det er det. Av de ni sporene er det ingen som hopper opp og roper «I’m the one!». Han hadde det på de to forrige. Her mangler det et eller to riktige rakkarysare. Jevnt godt, altså, men uten de store toppene.

Finalen, «La komme denne dagen», er ganske enkelt en salme (med blokkfløytesolo), både i form og innhold. Litt snålt, ganske langt borte fra solbrillene og popkonge-glamen han var kjent for, men en slags påminnelse om De Nye Tidene. Denne trilogien på norsk er det mest interessante Morten Abel har laget. Kanskje ikke det kuleste, men det mest interessante. De tre platene er ærlige og ekte fra mannen Morten Abel, ikke rollen Morten Abel. Likte du de to forrige platene til Morten Abel, hans nye vei, er sjansen stor for at du vil like denne.

Beste spor: «Stille ballade», «Bare du og meg, sa du»

Publisert:

Plateanmeldelser

  1. Nåtiden og for­tiden går hånd i hånd

  2. En av årets beste plater

  3. Kulthelten har holdt det gående siden 60-tallet

  4. Første album etter ulykken, og ja, Sigvart synger fortsatt flettå av de fleste

  5. Hun ble alvorlig syk. Karrieren var i fare. Et år senere leverer hun et aldeles praktfullt album

  6. Morten Abel får ikke fred i sjelen, takk og pris

  1. Plateanmeldelser
  2. Morten Abel
  3. Plateanmeldelse
  4. Musikkanmeldelse