Stammerens undertrykte sinne

KRIM: Gripende portrett av en person som stammer i en ellers nokså ordinær krim.

Knut Faldbakken: Stammeren. Krim. 372 s. Gyldendal.

For en god idé, å bruke en hovedperson i en kriminalroman som stammer. Jeg kan ikke huske å ha lest om det før. Forfatteren, som selv er en stammer, åpner med dette grepet for en rekke misforståelser og pinlige scener, men også for utforskning av hva som skjer når stammerens undertrykte sinne slippes løs.

Jahn Leine er en ensom mann rundt de 50 som strever med livet. Men han greier å holde en fasade av normalitet, helt til han mister den trygge jobben i banken. Nav sine krav til jobbsøkerkurs og aktiviteter passer ikke vår mann, så han begynner å kjøre drosje for å tjene til livets opphold. Merkelig nok har han ikke problem med å sjekke opp damer. De liker hans varsomme og lite pågående stil, og føler omsorg for hans vedvarende stamming.

Så finner to mjøsfiskere et gammelt lik og politioverbetjent Jofinn Valmann får saken. Etterforskningen avslører at den drepte er Ane Ruud, som forsvant etter en russefest i mai 1988. Deretter fortsetter et møysommelig arbeid for å avdekke omgangskrets og hendelser knyttet til denne tilsynelatende uskyldige og skoleflinke jenta. Samtidig som dette skjer, prøver Lisbet Enge gjentatte ganger å kontakte politiet fordi hun frykter sin svært voldelige mann. Lisbet er en av Jahn Leines venninner, og saken blir ikke bedre når han skal ringe politiet på hennes vegne og stammingen er verre enn noensinne.

Jahn Leine forteller sin historie parallelt med etterforskningen av drapet og oppfølgingen av voldssaken. Leines liv faller gradvis fra hverandre samtidig som det avdekkes flere forbindelser mellom de ulike sakene.

Knut Faldbakken (f. 1941) debuterte allerede i 1967 og var en veletablert og feiret forfatter da han kom med sin første kriminalroman i 2004. Dette er den tiende boka om den trauste og grundige politimannen Jofinn Valmann på Hamar, som her må finne seg i å spille en statistrolle, for det er stemmeren Jahn Leine som stjeler showet i denne romanen. Det psykologisk portrettet at den stammende mannen er glimrende, og beskrivelsen av kombinasjonen stamming og passiv-aggressive tilbøyeligheter viser seg å være eksplosiv. Noen av romanens fineste partier handler om utfordringene til en stammer, og hvordan synging fjerner stammingen fullstendig. Dermed blir dette en god roman om hvordan det er å være en stammer, med mange aha-opplevelser for leseren, men ellers en ganske ordinær kriminalroman.