Med hodet over vannet

UTSTILLING: En spennende og interessant utstilling, mener vår anmelder, som også har noen forbehold.

Yumiko Ashleys fotografier og Anita Tjemslands malerier er begge inspirert av vann og vannlinljer.
  • Anne Therese Tveita
    Anne Therese Tveita
Publisert: Publisert:
Grade: 4 out of 6
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

Kunstgalleriet: Anita Tjemsland og Yumiko Ashley: Into the water. Maleri og fotografi. Til 11.10.20.

I disse dager legger auksjonshuset Sotheby’s for salg gatekunstneren Banksys re-mix av den kunsthistoriske kanon; Vannliljer, av Edouard Monet. Verket Show Me The Monet (2005) forventes å gå for mellom tre og fem millioner britiske pund, og viser Monets vakre vannliljedam forsøplet med objekter fra vår tids konsumsamfunn, med blant annet rustne handlekurver og en grell oransje trafikkjegle flytende i vannet. 

Da Monet på slutten av 1800-tallet malte sine vannliljer, fant han inspirasjon i sin egen anlagte hage i hjemmet sitt i Giverny. Dette vann-landskapet bygget han selv opp med vannliljer importert fra andre steder og med kvaliteter hentet fra billedkunstens verden. 

Med utallige studier i sol- og månelys, gjennom ulike perspektiv og farger produserte kunstneren i løpet av de siste tretti årene av sitt liv omtrent 250 variasjoner av motivet.

Få motiver er sterkere forbundet med en enkelt kunstner eller kunstretning. For mange er vannliljer så ensbetydende med Claude Monet, impresjonisten som så uttømmende utforsket motivet, at få kunstnere våger seg inn på samme tematikk. 

Det er derfor med en viss forutinntatthet og skepsis man besøker en utstilling med ferske malerier, som skilter med både pastellfargede vannliljer og referanser til Claude Monet!

Anita Tjemsland legger listen skyhøyt når hun velger å male vannliljer samtidig som hun viser til mesteren Claude Monet.

Legger listen skyhøyt

Tjemsland legger altså listen skyhøyt når hun, som Banksy, gatekunstens superstjerne, velger å male vannliljer samtidig som hun viser til nettopp Claude Monet. Det må i rettferdighetens navn skytes inn at galleriet poengterer at de utstilte maleriene også er ment å formidle kunstnerens subjektive opplevelser i møtet med Monets malerier.

Dessverre formidles ikke i vesentlig grad hverken de emosjonelle, intellektuelle eller fysiske reaksjoner dette møtet måtte avstedkomme. Snarere fremstår de som studier, eller en intuitiv lek rundt samme motiv. Kan hende kan de sees som en hommage til den store mesteren, men dog uten dennes evne til å formidle de sublime opplevelsene. Tjemsland beholder likevel hodet over vannet. Med florlette og svagt pigmenterte strøk har hun skapt interessante inntrykk av pastellfargede vann-landskap. Tidvis luftig og svevende over det hvite lerretet, og tidvis innhyllet i mørke. Det er lett å bli stående og dvele ved dem.

Tidvis luftig og svevende over det hvite lerretet, og tidvis innhyllet i mørke. Det er lett å bli stående og dvele ved dem.

Et annet vann-landskap

I sine fotografier av badende mennesker formidler Yumiko Ashley et helt annet vann-landskap.

Badestedet er en kulp i en canyon i Mexico, og scenene er fanget gjennom kunstnerens kameralinse, fra hennes utkikkssted utenfor synsvidde og høyt over de badende menneskene.

I sine fotografier av badende mennesker formidler Yumiko Ashley et helt annet vann-landskap.

Gjennom beskjæringen av motivene ekskluderer Ashley lyskilden, solen. Det mørke bunnløse vannet og lyset som synes å komme underfra, forsterker kontrasten til den hvite huden til menneskene som flyter i det. Dette nesten overjordiske lyset, sporadiske glimt av natur samt menneskenes badetøy tilfører de få fargene. Verkene er estetisk vakre og de innbyr til nærstudier samtidig som det å lene seg fram for å studere skikkelsene frembringer et umiddelbart ubehag.

Ved å plassere betrakteren på god avstand og utenfor scenene har Ashley tilegnet samme en status som voyeur eller kikker. De uskyldige scenene i vannet der nede foregår i offentlighet, men å observere dem oppleves like fullt et inngripen i menneskenes private lek. Kanskje forsterkes denne opplevelsen av intimitet nettopp av antakelsen om at de badende ikke vet at de blir observert. Derfor er det også ett verk som skiller seg sterkt ut blant de øvrige. Verket viser som de øvrige, svømmende, lekende mennesker. Men en av dem, en ung kvinne, snur seg i vannet, ser seg over skulderen og møter betrakterens blikk og man får en innskytelse av å ville rygge tilbake, som blir man tatt på fersken.

Men en av dem, en ung kvinne, snur seg i vannet, ser seg over skulderen og møter betrakterens blikk og man får en innskytelse av å ville rygge tilbake, som blir man tatt på fersken, skriver vår anmelder om dette fotografiet av Yumiko Ashley.

Det er i utgangspunktet to svært forskjellige kunstuttrykk som møtes i utstillingen Into the water, både i medier, teknikk og motiv. Like fullt oppleves en naturlig sammenheng og et spennende samspill i sammenstillingen av de to kunstneres tolkninger av tematikken, mennesket, vann og natur. Berøringspunktene, blant annet mellom Tjemslands svevende vannliljer og Ashleys menneskekropper flytende i det mørke vannet, hever opplevelsen, og gjør den til en spennende og interessant utstilling.

Publisert:
  1. Utstilling
  2. Kunstanmeldelse
  3. Anmeldelse

Mest lest akkurat nå

  1. Den drapssiktede fra Kongsberg bodde i Stavanger

  2. Reagerer på skilting: Steinar Johansens helgetur til Stavanger ble brått dyrere enn forventet

  3. Her er Arbeiderpartiets nye gruppeleder i fylkestinget

  4. Stavanger-ordfører Kari Nessa Nordtun er gravid

  5. – Elever, lærere og foreldre opplever skolene som forskjellige

  6. Nå går Viking for medalje: – Vi er ikke redde for å si det