Nesbø er best i det korte

KRIM: Jovisst kan Jo Nesbø skrive! Men han blir litt forutsigbar, denne gang. Bortsett fra i den ene fortellingen som bør vokse og bli en fullverdig roman.

Foto: Stian Broch.

  • Tarald Aano
    Tarald Aano
    Redaktør
Publisert: Publisert:

Grade: 4 out of 6

Jo Nesbø: Sjalusimannen og andre fortellinger. 251 sider. Aschehoug.

Mange har hørt krimpodkasten «Sjalusimannen» i påsken, et hørespill basert på Jo Nesbøs lange novelle med samme tittel. Historien handler om to eneggede tvillinger på reise til greske øyer, med påfølgende forelskelse og død. Beretningen gir også navn til vårens første Nesbø-bok som består av sju fortellinger om død – ofte også om sjalusi. Neste samling kommer i juni.

Norges største krimforfatter har altså igjen beveget seg bort fra Harry Hole-suksessen. Denne gang jobber han med novellesjangeren som er ganske krevende fordi den er så begrenset: På relativt få sider skal forfatteren etablere både et persongalleri og en forbrytelse – gjerne også en oppklaring. I tittelnovellen løser han det greit ved å bruke så mye plass at vi nesten får en kort roman. I andre noveller løser han det ved å holde seg til novellens stramme regler: Få folk, avgrenset sted, kort tidsrom. I «London» møter vi bare to personer, og de sitter på et fly på vei til London. Det er godt utført, selv om krimlesere (kanskje særlig de som har lest sin Roald Dahl) ganske tidlig ser løsningen.

Det samme gjelder i flere av de andre fortellingene, de aller fleste fortalt i jeg-form. Det funker, det er effektivt, og rutinerte lesere løser gåten nesten før den blir presentert. Men det gjør ikke noe, for Nesbø skriver godt også her, selv om det burde vært forbud mot eneggede tvillinger i krimsjangeren, og selv om det blir vel mange folk med svak sinnemestring underveis.

Mest spennende er derfor bokens korteste tekst, «Køen», bare seks sider lang. Spennende - ikke fordi den er dramatisk, men fordi Nesbø her våger gjøre noe helt annet. Her er jeg-personen en høyt utdannet kvinnelig flyktning som står i butikk og irriterer seg grenseløst over uhøflige køsnikere. Antakelig vil noen påstå at en steinrik, hvit og halvgammel norsk forfatter ikke kan sette seg inn i situasjonen til en yngre, atskillig fattigere og traumatisert flyktningekvinne. Men det er nå forfatteres jobb å dikte, og her leverer Nesbø et nydelig anslag som føles uferdig – og som derfor roper på et større format. Når denne kvinnen får sin egen roman, skal jeg stormlese!

Publisert:

Bokanmeldelser

  1. Pirrende lesning – men hvilken rettssikkerhet har Tom Hagen?

  2. Utvik­linga i Putins Russ­land skremmer, men kor stor makt har Putin eigentleg?

  3. Homsene forsvinner fra bygda som saueperler etter en regnskur

  4. Et forsvar for barnevernet?

  5. Fin novellekunst, rett og slett!

  6. Det tredje riket sett gjennom danske kvinneøyne

  1. Bokanmeldelser
  2. Bokanmeldelse
  3. Jo Nesbø

Mest lest

  1. Kristoffer Joner opplever mye dramatikk i havet utenfor Malta

  2. Innbrudd i leilighet i Sola

  3. Slår knallhardt tilbake: Gjert Ingebrigtsen mener Vebjørn Rodal er bitter

  4. Sandnes Ulf strålte og klappet sammen