Rørende vennskap og fjollete hoff

Om «Victoria and Abdul» skal beskrives med ett ord: RØRENDE. Fordi en ensom, gammel dronning får nytt liv og lykke gjennom rart vennskap. Og fordi vi får bekreftet vår egen godhet og toleranse.

Den aldrende britiske dronning Victoria ble så vennskapelig betatt av den indiske muslimen Adbul Karim at hun trosset hoffet og tronarving og gjorde ham til ridder.
  • Elisabeth Bie
    Elisabeth Bie
    Journalist
Publisert: Publisert:

Victoria and Abdul

iconDenne artikkelen er over fire år gammel

Sjanger: Drama. Nasjonalitet: Storbritannia 2017. Regi: Stephen Frears. Manus: Shrabani Basu og Lee Hall. Skuespillere: Judi Dench, Ali Fazal, Michael Gambon, Olivia Williams, Eddie Izzard. Lengde: 1 time 52 min. Aldersgrense: Tillatt for alle.

Grade: 4 out of 6
Det skjer

De kan si det så mange ganger de bare vil, at hendelsene i «Victoria and Abdul» er basert på virkelige hendelser - «mostly». Ingen kommer uansett til å tro på det skjedde slik i virkeligheten. Samtidig skal man være litt av en surpomp for ikke å bli både rørt og glad av den. For filmen om den aldrende dronning Victorias tette og nære vennskap med den muslimske tjeneren Abdul fra kolonien India, er nesten skamløst rørende og underholdende.

Bryter etiketten

På slutten av 1800-tallet var den aldrende enkedronning Victoria også keiserinne av India.

I India ble den unge protokollføreren Abdul tilfeldig valgt til å reise til England for å overlevere koloniens jubileumsgave til dronningen.

Vakre, blide møter Abdul en livstrett og utilnærmelig dronning. Og bryter etiketteregel nummer én: han tar øyekontakt og smiler.

Ahmed går fra å være dronningens lakei til å bli hennes munshi (lærer) i urdu og koranen. Hoffet rister først litt lattermildt på hodet av vennskapet med en «laverestående farget». Så blir Ahmed en trussel som må nedkjempes.

Ensom jobb

Det mest interessante er innblikket filmen gir i hvor ensomt det er er å leve som dronning med et hoff dynket i stiv etikette, utilnærmelighet og intriger.

Her er Judi Dench suveren i å spille ut dronningens vei fra livstretthet til ny vår når Abdul kommer inn i livet hennes. Det er rørende å se kunnskapstørsten og følelsene våkne til liv i dronningen. Og etter hvert også kampviljen mot sitt feige, fjollete hoff.

Men akkurat hvorfor hun blir så glad i Ahmed, utover at han er et friskt pust, er litt gåtefullt. Akkurat som Ahmed selv og hans motivasjon er diffus. Og for å få fram den rette, rørende stemningen, blir hoffet framstilt vel skurkekarikert. Men,sammen med lekker britisk overklasseestetikk, funker det jo ypperlig som underholdning.

Publisert:
  1. Film
  2. Filmanmeldelse
  3. Drama
  4. Storbritannia
  5. Kongelige

Mest lest akkurat nå

  1. Den draps­siktede fra Kongs­berg bodde i Stav­anger

  2. Latvia varsler ny ned­stengning etter smitte­økning

  3. Reagerer på skilting: Steinar Johansens helgetur til Stavanger ble brått dyrere enn forventet

  4. Her er Arbeider­partiets nye gruppe­leder i fylkes­tinget

  5. – Min far foreslo at jeg skulle få tatovert bil­cross­bilen. Han sa det på fleip

  6. – Elever, lærere og for­eldre opp­lever skolene som for­skjellige