Film: Litt for idyllisk om at alt er mulig

Rørende, varme «Breathe» er som minnene om barndommens somre: bare godværsdager og tårevåte avskjeder. Filmen hadde vært enda sterkere med litt mer gråvær.

Robin Cavendish (Andrew Garfield) kan ikke en gang puste ved egen hjelp. Likevel blir livet fin-fint etter hvert.
Publisert: Publisert:

Breathe

icon
Denne artikkelen er over fem år gammel

Sjanger: Biografisk drama. Nasjonalitet: Storbritannia 2017. Regi: Andi Serkis. Skuespillere: Claire Foy, Andrew Garfield, Tom Hollander, Hugh Bonneville. Lengde: 1 time 58 min. Aldersgrense: 9 år.

Grade: 4 out of 6
Det skjer

«Du har alltid et valg. Ingenting er umulig om du bare vil det nok og jobber hardt for det».

Det er noe litt kleint med slike visdomsord om å være sin egen lykkes smed. De innebærer jo også at om du ikke lykkes, så er det fordi du ikke ville det nok eller ikke jobbet hardt nok. Derfor kan det være fristende å møte dem med et hånlig «blæ-blæ-blæ». For så enkelt er jo ikke livet.

Men flosklene fins fordi det er sannhet i dem. Det er det britiske ekteparet Diana og Robin Cavendish beviset på. Nå har deres bemerkelsesverdige historie blitt en lykkebombe av en film, med deres sønn Jonathan Cavendish som produsent. Kanskje kunne «Breathe» vært en enda bedre film om produsenten ikke hadde så sterke bånd til familiehistorien.

Kjærligheten mellom Diana (Claire Foy) og Robin Cavendish viste seg å være ekstremt slitesterk.

Sjarmøren Robin fikk øye på skjønnheten Diana på et gods på den britiske landsbygda på 50-tallet. Romansen var intens, paret giftet seg raskt, og Diana ble med Robin på jobb som te-megler i Kenya. Livet der var et eventyr. Kjærligheten altoppslukende. Plutselig var lille Jonathan på vei.

Lammende polio

Så rammer tragedien: Robin rammes av polio. Hele kroppen lammes, han kan ikke en gang puste selv, og er koblet til en pustemaskin døgnet rundt. Ikke kan han snakke heller. Legene gir ham noen måneder å leve. Håper det går fort, for dette er ikke noe liv. Men Diana vil ikke gi opp Robin. Når sønnen er født, får hun Robin med seg hjem til England. Der blir han liggende på en sykehusavdeling, og utvikler en alvorlig depresjon. Selv ikke da han får tilbake taleevnen blir livet lettere. Men en alvorsprat mellom ekteparet fører til at Robin blir tatt ut av sykehuset og hjem for å pleies av Diana.
Når han får komme hjem, aksepterer Robin skjebnen sin. Vet at han løper stor risiko. Men han vil heller leve enn å overleve. Og fra nå går Robin og Diana fra den ene oppturen etter den andre. Ved hjelp av gode, kjærlige venner, en kreativ oppfinner og en vilje til å leve livet helt på tålegrensen gjør det umulige mulig, og livet til en fest.

For mye fest, moro og oppturer til at vi kan tro helt på det, dessverre, til tross for sterke, nyanserte prestasjoner fra de to hovedrolleinnehaverne. Men selv om du innerst inne vet at du blir litt manipulert: rent følelsesmessig er dette likevel en filmopplevelse til å bli både inspirert og varm om hjertet av.

Varm inspirasjon

«Breathe» er ikke inspirerende fordi vi skal bli minnet på at det er mange som har det verre. Inspirasjonen ligger i å tenke utenfor boksen. Å akseptere oss selv med de begrensningene vi har, og gjøre det beste ut av dem. Se lykken og gleden i de små tingene. Og når noen sier at ting ikke går an, at reglene må følges, at det ikke er noen vits i å prøve: tenk sjøl.

Det skader da ikke å bli minnet på det, sammen med vakre omgivelser, lekker tidskoloritt og et velopplagt skuespillerensemble.

Publisert: