Nobelprisvinner med røverroman

BOK: De blir trangpustete i de øvre sosial lag også; særlig der.

Publisert: Publisert:

  • Jan Askelund
    Forfatter og litteraturkritiker
iconDenne artikkelen er over to år gammel
Grade: 4 of 6 stars

Mario Vargas Llosa: Der fem veier møtes. Roman. 278 sider oversatt av Christian Rugstad. Gyldendal.

Da Mario Vargas Llosa (1936, debut 1959) fikk nobelprisen i litteratur i 2010, var det de som hevdet at den heller var en kvittering for lang og tro tjeneste enn drivstoff til en forfatter som fortsatt hadde et vitalt forfatterskap på gang. Og riktignok er Vargas Llosa en ujevn forfatter, men oldingen hadde fortsatt mer å  gi, som da han i 2013 ga ut den ganske virtuose «El héroe discreto», på norsk allerede året etter som «En diskré helt» i Kari og Kjell Risviks oversettelse.

 Det er det dessverre ikke samme grunn til jubel over fjorårets roman, kalt «Der fem veier møtes» i høstens fintflytende oversettelse av Christian Rugstad. Den er anstrengt og kortpustet, som så mange av karakterene som befolker den.

Vi er i Lima og et gjennomkorrupt Peru – med avstikkere til Miami – på 1990-tallet, i den korrupte president Fujimoris dager, som også er tiden for opprørsgruppene Skinnende sti og Túpac Amaru, terror fra alle kanter, nød og elende for de mange. Men alt dette er bare til stede som fjern bakgrunnsstøy for de to søkkrike ekteparene som er det ene settet av hovedpersoner, og som får hovedmengden av oppmerksomheten.

De har nok sine problemer, men bare av privat art, og selvforskylte – inntil et rennesteinsorgan publiserer bilder fra den ene mannens orgiastiske partyeksesser. De er helt oppslukt av egen velstand og nyting, og bruker bare presidentens navn og snakk om de generelt vanskelige tider som bortforklaringer og kamuflasje over egne skavanker og vansker: «Hadde det ikke vært for terroren og kidnappingene, ville hun hatt det som plommen i egget her i Lima», føler den ene av fruene på: Hun har nettopp utvidet sin seksualitet til å inkludere venneparets andre frue.

Skikkelig gang i handlingen blir det først da den ene ektemannen blir eksponert i ukepressen, med mye gru og vold og drap som følge, og presidentens høyre hånd Doktoren som alles onde ånd, nådeløst styrende alles liv og skjebner etter som lunene tar ham og maktoppholdelsen krever. Men til sammen blir det ikke mer enn en nobelprisvinners publikumsfrieri av en røverroman, og der siste kapittel står for en flau slutt og et antiklimaks.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Twitter har merket ny Trump-tweet: – Strider mot våre regler for glorifisering av vold

  2. Vaulen-bråket: Politiet ber om foreldrenes hjelp

  3. – Skal ikke også enslige menn snart kunne kreve hjelp fra staten til å skaffe seg egne barn?

  4. Teknikere er fortsatt i Spania: – Tidligst Ryfast-bompenger i slutten av juni

  5. Hjemme hos-bolig til salgs i Hjelmeland

  6. Dronning-brev kan gi ny innsikt i politisk skandale

  1. Litteratur
  2. Roman
  3. Anmeldelse
  4. Bokanmeldelse
  5. Peru