Latter og skrekkblandet fryd bak regnbuen

Stor spilleglede da Lag Oz hadde premiere på «Trollmannen fra Oz» fredag kveld i Rogaland teater.

Barneteater: En tøff Dorothea, noen håpefulle venner og en skummel heks sørger for at «Trollmannen fra Oz» blir en deilig teateropplevelse.

  • Kristin Aalen
    Kristin Aalen
    Kulturjournalist
Publisert: Publisert:

Trollmannen fra Oz

iconDenne artikkelen er over tre år gammel

Oversatt av: Bjørn Endreson. Regi: Simon Lay. Med: (Lag Oz) Othilie Fattnes, Emilie Tjensvoll, Katarina Harestad
Haukaas, Lars Magnus Eltervaag, Tobias Hetland, Synne Nevland, Malin Gilje Langvatn,Anders Vagle med flere. Scenografi/kostyme: Nora Furuholmen. Dramaturgi: Nina Godtlibsen. Sangpedagog: Hanne Hjertenes Mæland. Lyd: Andreas Veire, Arild Lærgreid, Frode Ytre-Arne. Anbefalt aldersgrense: 5 år. Sted: Hovedscenen, Rogaland teater. Premiere: 12. oktober. Varighet: 1 time 50 minutter med pause.

Det starter så hverdagslig og realistisk mellom maisåkrene på en farm i Kansas i USA.Dorothea koser seg med hunden Toto, men brått kommer den gneldrete fru Gultch fra
nabogården og kjefter på dem begge.

Min niårige følgesvenn og jeg lurte på forhånd på hvordan teaterfolket skulle klare å ha en hund med på scenen. Hun syntes løsningen til regissør Simon Lay & Co funket flott: En skuespiller styrer en marionette-dukkehund og lager hundelyder på riktig livaktig vis.

Krangelen med fru Gultch blir avgjørende for resten av fortellingen. Nabokona løper til tante Em og onkel Henry, Dorotheas foresatte, og sier at hun må ta Toto med til avlivning hos sheriffen fordi dyret bet henne i leggen. Fysj og føj.

Hjerne, hjerte og mot

Da Dorothea sjokkert oppdager at de voksne ikke forsvarer henne og kjæledyret, beskylder hun dem for å mangle forstand, være hjerteløs og feig. Nettopp disse manglene blir til kjennetegn hos de rare vennene som Dorothea får i den magiske fortellingen:

Et fugleskremsel mangler hjerne, en tømmerhoggende blikkvenn savner hjerte og en engstelig løve tør ikke å gjøre en mus fortred. Nå må de dra til Trollmannen i Oz et sted bak regnbuen og be ham skaffe dem det de mangler. Det vil han gjøre dersom de får tak i den glødende sopelimen til Den onde heksa fra Vest.

Les også

Trollmannen fra Oz: Dorothea har fått mer bein i nasen

Om barna i salen oppdager sammenhengen mellom rammefortelling og fantasihistorie, spiller ingen rolle. Det viktige er at vi får oppleve kampen mellom de onde og de gode på en medrivende måte.

Aldersgrensen er rett

Det gjør vi til gagns. På premieren fredag var det et mindre barn i salen som gråt høyt da nabokona rev til seg lille Toto. Min medbrakte niåring og hennes venninne hadde derimot
ingen problemer. Anbefalt aldersgrense på 5 år virker med andre ord helt riktig.

Jeg har stor sans for at teateret skaper forestillinger som lar barn kjenne på vanskelige følelser. I fjor skapte Rogaland teater skrekkblandet fryd med nyoppsetningen av Tore
Renbergs «Det tusende hjertet» ved å la den onde hjertetyven være usedvanlig slesk. Nå gjentas grepet ved at skuespiller Katarina Harestad Haukås glir over fra å være hissig nabokone til å levendegjøre den slemma heksa. Da blir hun mange hakk mer skummel. Ondskapen understrekes ved at heksas undersåtter, vinkiane, er kledd i svart lær og skremmende gassmasker der de marsjerer taktfast inn til dyster musikk.

Lys og latter

Selvfølgelig må en barneforestilling balansere mørket med et håpefullt lys. Den gode heksa (Emilie Tjensvoll) blåser med stor kraft sine skinnende såpebobler. De blir til snø som så smelter til vann. Slikt er livsfarlig for Den onda heksa fordi det truer den glødende sopelimen hennes.

Det dyktige ensemblet av barneskuespillere driver handlingen fram med et energisk og imponerende overskudd. Lay sørger for at de skaper glimt av humor som vekker god gjenklang i salen. Aller morsomt er scenen der fugleskremselet kappes i to av heksa og hennes vinkiar. Mens øvre kroppsdel ligger skjult bak en trapp, kommer nedre høysåtedel veltende inn. Bra!

Othilie Fattnes i rollen som Dorothea gjør en flott innsats sammen med de andre på Lag Oz (Lag Trollmann hadde premiere lørdag), og tilfører mye deilig glede i kampen for å nå fram til Trollmannen.

Den feige løven (Anders Vagle) for forpleining i Smaragdbyen.

Roses må Nora Furuholmen for hennes fargerike kostymer og scenografi. Rubinskoene som Dorothea rapper fra heksa, er lysende røde, det hvitgrønne glitteret som senkes ned for å forestille smaragdbyen, er storslagent. Munchkiane som bor der, er festlig kledd.

Musikal

Det merkes at sangpedagog Hanne Hjertenes Mæland har jobbet mye med de unge deltakerne, slik at de kan framføre oppsetningens 11 musikallåter på overbevisende måte.
Slik får vi høre Dorothea drømme seg vekk fra farmen i Kansas til et lykkeland bak regnbuen der hun håper at «ingen tårer finns og eg kan sleppa kjas og mas».

«Ding dong! Me syng det fjågt. Syng det høgt, syng det lågt. Syng det ut: Den onde heks er død!» lyder det seierssikkert når hun er nedkjempet.

Og så er det tid for tankevekkende innsikter fra den mystiske trollmannen. Han vil likevel ikke skjenke Dorotheas venner hjerne, hjerte og mot. I stedet gir han dem gaver som får
dem til å skjønne at egenskapene de trodde de manglet, allerede finnes i deres indre – bare de ser det og stoler på det.

Hvordan summerte så mine niårige venninner opp det hele?

– De ropte litt for høyt i starten,
men ellers var det veldig gøy og spennende, sa den ene.

– Kjempekjekt, sa den andre.

Publisert:
  1. Teater
  2. Teateranmeldelse
  3. Rogaland Teater

Mest lest akkurat nå

  1. – Strømprisene kan knekke folks økonomi. Regjeringen kan ikke passivt håpe på at det går over.

  2. Faren presset haglgeværet mot sønnens panne: - Du skal få første skudd. Moren din det neste

  3. FHI varsler ny risikovurdering av omikron

  4. Slik mener FHI-overlege at kommunene kan slå ned omikron-utbrudd

  5. – Jeg reagerer på den nye «skal»-tonen fra regjeringen

  6. Traktor + julelys = sant