Her er årets juleplater

Tiårsjubileet til Randaberg-gjengen markeres med en ny plate. Her får du anmeldelsen av den og 21 andre juleplater.

Boys of Christmas er fra venstre Henning Haugland, Jarle Goa, Knut Rørvik, Kristoffer Aasebø Grude, Nissefar (som stilte opp for anledningen), Anders Ringen, Andreas Jåsund, Andreas Wågenes, Håkon Bogsnes. Til høyre et innrammet bilde av Robin Hansen som var på reise Foto: Benedicte Simonsen

  • Geir Flatøe
    Journalist
Publisert: Publisert:


Boys of Christmas er Nissefars utvalgte forkynnere av julens glade budskap.
Intet mindre. Eller det er i hvert fall hva de selv hevder.
I ti år har guttene fra Randaberg spredt budskapet gjennom minst én, gjerne to sanger av gangen. I år trår de til med hele fem nye låter på ep-en «Nå e det julatid».

I tillegg blir det jubileumskonsert i Storsalen i Folken 14. desember. Da blir det også gjenhør med godbiter som «Krampus», «Strikkevalsen», «Jul i Stavanger».

– Gjennom årene tror jeg vi har spilt inn 18 sanger, sier Andreas Jåsund.

Om alle blir framført, vil han ikke si noe om. Det han derimot kan røpe, er at gjengen på ni mann vil øke til hele 15 på scenen med kor, orgel, perkusjon og keyboard på plass.

Det stopper ikke der.

– Folk som kommer, skal føle at de er en del av konserten. Det skal bli en felles julefest. Tjener vi noe på det, brukes pengene til neste konsert, sier Andreas.

Det hele startet som et rent hobbyprosjekt blant gutter med tilknytning til Randaberg. Kristoffer Aasebø Grude hadde et studio i kjelleren hjemme, og tilfeldigvis var det jul da gjengen bestemte seg for å lage en sang sammen.

– Vi ville lage en klein boyband-aktig julesang, og slik ble det, forteller Andreas.

Neste år kom de sammen igjen og lagde mer. De første årene ble sangene spredt til slekt og venner gjennom cd-er.
– Folk begynte å fyre oss opp. Kommer det en sang i år også? Cd-ene spredte seg, selv om det ikke var alle bildene vi hadde trodd skulle bli spredt.

Vel, ville folk ha mer, så fikk de få det. Med Kristoffer som drivkraft ble gjengen samlet hvert år.

– Ikke alle er musikere, og vi synger med de stemmene vi har. Men gjennom streng ledelse i studio er de aller, aller fleste blitt mye bedre. Vi er stolt av det vi har fått til, sier Andreas.

Sangene lager de sammen. Noen kommer med en idé, og gitaren finnes fram. Det slenges ut ord og setninger.
– Alle bidrar på en eller annen måte. Vi starter rett etter sommerferien og må lage julestemning selv. Noen mandariner er bra, og sist teipet jeg opp en pepperkake. Det hjalp.

Samtidig er sammenkomstene mer enn bare tull og tøys.

– Dette betyr veldig mye. Julesangene gjør at vi holder på det tette vennskapet, sier Andreas.

Boys of Christmas har holdt på i ti år, og det kan lett bli flere.

– Det er vanskelig å se for seg et liv uten.

Her er årets juleplater:

Pur juleglede

Grade: 5 out of 6

Boys Of Christmas: «Nå e det julatid» (Black Rhino)

I ti år har gjengen fra Randaberg holdt koken med nye julesanger hvert år. Faktisk med en økende kok, siden de gjennom årene er blitt stadig bedre.

Denne gang nøyer de seg ikke med singel, men spanderer en ep med fem nye låter for å markere jubileet. De kom med et album i 2014, men det var en oppsamling av gamle sanger. Årets ep er med andre ord det største framstøtet fra banden så langt.

De spikrer fast julestemningen fra første øyeblikk med tittelkuttet «Nå e det julatid». En herlig sang, men det er «Julekroppen» som virkelig hekter meg fast – like fristende å høre på nytt som det er å ta bare én pepperkake til.

«Nissen lure på» er en deilig duvende nissesang, og jeg liker ordspillet i akustiske «Julasleden»; sleden er noe du kan sitte i og noe du kan bli.

Vi får også «Gaver du ikkje vil ha», som skapt til å synges i en sal der publikum kan rope ut forslag.

Beste spor: «Julekroppen», «Julasleden».

Geir Flatøe

Malurt i julebegeret

Grade: 4 out of 6

Magne Furuholmen: «White XMas lies» (Drabant)

Dette er nesten en anti-jule-plate. Mørk jul, tapt uskyld og hvor gale det nå er blitt-jul. Men Mange Furuholmen låter ganske godt, kledd i en litt seig popdrakt (mhm, litt a-ha-aktig).

Han vil neppe mane fram noen tradisjonell julestemning, mer en type i-slekt-med-Bowie-temaplate om jul og alt det vanskelige oppi det hele. Av 16 låter er rundt halvparten finfine, og i den grad det er julebjeller og klokker her, så er det en slags ironisk bruk.

Det er noe rask også, men det funker godt det som funker. Og dette er trolig den eneste juleplaten med en veldig treig versjon av AC/DC-slageren «Hells bells». Får man ikke julestemning av det, så...

Beste spor: «There goes another year».

Leif Tore Lindø

Enkel og fin sørlandsjul

Grade: 5 out of 6

Thom Hell & Andreas Ulvo: «Julesanger» (Lost Boy)

Thom Hell og superpianist Andreas Ulvo har laget en enkelt, intuitiv juleplate. Én innspillingsdag, en miksedag og dett var dett. Norske julesanger, tangenter, effekter og sang.

Det er blitt en fin plate i all sin enkelhet. Ulvo spiller flott, nesten litt wesseltoftsk, og har lagt på akkurat passelige mengder krydder. Thom Hell synger behagelig, uanfektet og helt uten jåleri av noe slag.

Minuset er at det blir litt for spartansk og rett fram noen steder. Hell har ikke røst til å røske opp, ikke prøver han heller, men et par spor blir litt kjedelige. «Mitt hjerte alltid vanker», for eksempel. Ok, men ikke mer.

Andre steder fungerer hans lyse, søøørlandske stemme med lett vibrato helt utmerket. Og det er mye vakkert og oppfinnsomt pianospill her. De tok bare ett opptak av hver sang. Det har gitt albumet et spontant og fint uttrykk, helt uten store fakter, bjeller og glitter.

Denne bør du absolutt høre.

Beste spor: «Det lyser i stille grender», «Glade jul».

Leif Tore Lindø

Isdronningen

Grade: 3 out of 6

Sissel: «Reflections III» (Early Bird)

Sissel Kyrkjebø markerer at hun fylte 50 år 24. juni ved å gi ut 50 sanger på ett år. Seks av dem er samlet på en jule-ep, og jul er noe hun kan.

Det var albumet «Glade jul» i 1987 som for alvor gjorde henne til superstjerne i Norge, og hun opptrer fortsatt trofast på denne tiden av året. Sissel er et møte mellom is og ild med vekten tungt tippende mot det første, som et ekte barn av jotnen Snø.

«Let it snow» og «When you wish upon a star» er for ordinære valg. Det er Joni Mitchells «River» også, men hun synger den fint på konserter og her alene med et piano. Jeg er likevel svakest for Sissel når hun trår til på musikalvis i «In the night of New Year's eve».

Beste spor: «In the night of New Year's eve».

Geir Flatøe

Dusinvare

Grade: 4 out of 6

Robbie Williams: «The Christmas present» (Sony)

Alle poppens kvinner og menn må lage minst én storband/strings-juleplate med gamle svisker. Turen er kommet til Robbie Williams, som synger seg traust, kompetent og ganske pregløst gjennom De Vanlige.

Rod Stewart og et par andre gjester (tungvektsbokser Tyson Fury, blant andre) frisker litt opp i de 28 (!) sangene, men det hjelper bare litt. Dette er dusinvare til jul, en repetisjonsøvelse andre har gjort så uendelig mye bedre.

Her er mye nytt også, klassisk Robbie-pop med julapynt, som slettes ikke er så ille. Albumet fungerer som P4-musikk i bakgrunnen og som lettbeint juleunderholdning.

Beste spor: «Marry Xmas everybody», «Bad Sharon».

Leif Tore Lindø

Jula er sukker og sprit

Grade: 4 out of 6

Ana Gasteyer: «Sugar & booze» (Henry's Girl)

Det beste med jula er sukker og børst, mener Ana Gasteyer. 52-åringen fra Washington DC er kjent fra sine seks år i det satiriske showet «Saturday night live», og hun har siden vært med på ulike sitcom på tv; komikveld som vi kalte det den gang landet hadde én kanal.

Hun har en plate med jazzstandarder bak seg, og nå trekker hun denne tråden videre inn i jula. Det kunne blitt så som så, men hun vet hva som funker. Åpningen med «Sugar & booze» og «Nothing rhymes with Christmas» er jula sett med friske øyne, og storbandinnpakningen kler henne.

Med 14 kutt kunne hun godt kuttet ut de vanlige julesangene og nøyd seg med de friskere tingene.

Beste spor: «Sugar & booze» og «Nothing rhymes with Christmas».

Geir Flatøe

Gjenbruksjul

Grade: 2 out of 6

Bryan Adams: «Christmas EP» (Badams)

Bryan Adams burde stoppet i 1985 etter «Summer of '69». Samme år hadde han også en platinahit hjemme i Canada med «Christmas time», en sang han plukker fram når han nå 34 år senere prøver seg på julemarkedet igjen.

Det er fortsatt en masete sang, og det blir ikke bedre av at han også inkluderer b-siden fra 1985, «Reggae Christmas». Fæl da, fæl nå.

Hans «Merry Christmas» fra 2011 er heller ikke noe vi trenger på nytt. Det blir ikke bedre av at han sliter seg gjennom en barneversjon av «Must be Santa», som Dylan var langt heldigere med.

Nei, Adams bør holde seg til rock, og det er hva han gjør på ferske «Joe and Mary». Vi snakker ikke om noen ny juleklassiker, men en streit rockelåt som sjelden feiler.

Beste spor: «Joe and Mary».

Geir Flatøe

Glatt, glatt jul

Grade: 2 out of 6

Chicago: «Chicago Christmas» (Rhino/Warner)

Veteranene i Chicago gir ut sitt tredje julealbum på 20 år, og de kunne godt latt være med akkurat det.

Her er det teknisk flinke folk som går på kreativ tomgang rundt juletreet. De har sine blåsere og småfunky, softrockgreier, de sveiper innom Burt Bacharach og litt sånt, men det er fryktelig vanskelig å få fot på dette med mindre du virkelig er ihuga Chicago-entusiast.

For å gni mangelen på gode ideer skikkelig inn, har de både r'n'b- og ballade-versjon av den samme, dørgende kjedelige sangen.

Det veksler mellom det helt ordinære og det litt fryktelige. Etter «I'm your Santa Claus» håper du bare at det snart er over.

Beste spor: «What the World needs now is love».

Leif Tore Lindø

Han savnes

Grade: 4 out of 6

John Denver & Anthony Zerbe: «Lime Creek Christmas» (Windstar)

John Denver var 53 år da han styrtet med et fly i sjøen i Monterey Bay. Han var den eneste om bord. Vi mistet en av våre fineste folk-sangere, og året var 1997.

I desember fire år tidligere hadde han opptrådt i Aspen i Colorado sammen med skuespilleren Anthony Zerbe. Opptaket er ikke utgitt før nå. Lime Creek Christmas var en 20 år gammel tradisjon etablert av John Denver og John Henry; julekonserter for familie og venner i tilgjengelige låver.

Senere skrev Henry boka «Lime Creek» om dette, og i Aspen synger Denver julesanger mens Zerbe leser fra boka.

Jula er stjerner, sang og søte kaker, men også savn. Som av John Denver.

Beste spor: «A baby just like you», «Christmas for cowboys».

Geir Flatøe

Tilbakelent feiring

Grade: 3 out of 6

Josh Rouse: «The Holiday Sounds of Josh Rouse» (Yep Roc/Border)

Josh Rouse har holdt det gående i drøyt 20 år og ga først ut flere flotte album. Så flyttet han fra Nebraska til Spania, og siden har det ikke vært så spennende.

Julealbumet er omtrent som man vente. Sangene flyter lett på pent og pyntelig vis, og innimellom kommer det en og annen som frister til å spilles igjen. «Sleigh brother Bill» skiller seg ut ved å holde mer enn rusletempo, mens «Mediterranean X-Mas» er like tilbakelent som man vil tippe.

Det er vanskelig å mislike Rouse, men det er lenge siden jeg virkelig likte ham. Bortsett fra når han synger om julesanger og jenter i Göteborg på «Christmas songs», et høydepunkt til slutt.

Beste spor: «Sleigh brother Bill», «Christmas songs».

Geir Flatøe

Tv-reprise

Grade: 2 out of 6

Kacey Musgraves: «The Kacey Musgraves Christmas Show» (Universal)

Det er gått tre år siden countrystjernen Kacey Musgraves ga ut albumet «A very Kacey Christmas». Sangene derfra er basis for årets juleshow på Amazon Prime med tilhørende soundtrack. D

ette varierer ikke stort fra det tidligere albumet, men Willie Nelson er ikke med, noe som betyr at «A Willie nice Christmas» utelates. Det er synd, men til gjengjeld melder Lana Del Rey sin ankomst på «I'll be home for Christmas».

Andre velkomne gjester er Leon Bridges og Zooey Deschanel. Vi får også en helt ny sang kalt «Glittery», sunget med Troye Sivan.

Tull og tøys mellom sangene blir det også. En helt unødvendig plate, men stas med Lana, da.

Beste spor: «Present without a bow», «I'll be home for Christmas».

Geir Flatøe

Og sånn gjør du det

Grade: 5 out of 6

Dionne Warwick: «Dionne Warwick & The Voices of Christmas» (S-Curve)

Nå er ikke 78-år gamle Dionne Warwick heeelt der oppe med det aller, aller største soul- og gospelsangerne i historien, men hun vet hva hun holder på med, også til jul. Hun er ikke veldig original når hun synger seg gjennom de vanlige, men hun er god.

«Silent night» kommer med piano, blåtoner, strykere og en stemme som bærer sangen på aller beste vis. «Jingle bells» har swing-følelse, og The Oak Ridge Boys på refrenget og stadige «Jingle bells». Herlig, muntert og med feeling.

Man hører nok at Warwick ikke er purung, men her er det nesten et pluss. Det kler fyr-i-peisen-julen. Og alt rundt henne er godt. Fine, store arrangementer, enten det er storband, tradjazz, country eller hva som trengs.

Her er vi i fordums tider, og det er gjester med på nesten alt. Man skulle faktisk ønske at det var litt færre gjester, og litt mer Dionne Warwick, for hun låter så bra.

Det er sånn vi vil at julen, den Amerika-baserte som omfavner både Jesus og Julenissen, skal høres ut.

Beste spor: «Good rest ye Gentleman» og «Jingle bells».

Leif Tore Lindø

Jul i Latin-Amerika

Grade: 4 out of 6

Los Lobos: «Llegó Navidad» (Rhino/Warner)

Latin-Amerika er fotball, revolusjoner og narkotika, men julesanger? Latinsk julepop har vært José Feliciano fra Puerto Rico og hans «Feliz Navidad» fra 1970. Punktum.

Vel, du kan alltids ta med «Dónde está Santa Claus?» sunget av 12 år gamle Augie Rios i 1958. Meksikanskamerikanske El Vez tok med begge sangene da han lagde et julealbum i 1994, men det var bare sånn halvveis latinamerikansk.

Nå er det Los Lobos' tur til å synge disse. Bandet ble dannet i Los Angeles i 1973 og har gjort det bra med sin miks av rotrock, texmex, kupønk, americana og norteño, musikk fra Nord-Mexico.

De fikk et par venner til å samle julerelaterte sanger fra Nord-, Sentral- og Sør-Amerika, og lista inneholdt til slutt på 160 sanger. Av disse har de plukket ut 11 og skrevet «Christmas and you» selv. Den er vel et forsøk på å appellere til større marked og er en sang av den typen band lager på turné når de lenger etter kjæresten der hjemme.

Det er vemod i lufta både her og på andre sanger på albumet. Julen i Latin-Amerika er ikke bare fest og fyrverkeri.

Beste spor: «Christmas and you», «La Rama».

Geir Flatøe

Feirer med jul

Grade: 5 out of 6

Diverse artister: «You wish» (Merge)

Det er gått 30 år siden Merge Records ble dannet i Durham i North Carolina for å gi ut platene til Superchunk. Siden er stallen betraktelig utvidet, og med Arcade Fire nådde de toppen av hitlistene.

Jubileumsfeiringen rundes av med et julealbum, der Merge-artister er gått i studio med nye og gamle sanger. Blant de 14 kuttene finner vi John Prines flotte «Christmas in prison», her som en duett med Lucinda Williams og M.C. Taylor (Hiss Golden Messenger).

Du vil neppe like absolutt alt, men det er mer enn nok av godbiter i julestrømpa.

Beste spor: «Santa, don't say no» med Tracyanne & Danny, «Green Christmas» med The Essex Green, «Baby in the hay» Med Fruit Bats, «Keep your Christmas» med Coco Hames.

Geir Flatøe

Varmt og forglemmelig

Grade: 3 out of 6

Molly Burch: «The Molly Burch Christmas album» (Captured Tracks)

Molly Burch kan utmerket svive i bakgrunnen i julen. Den Austin-baserte singer/songwriteren har laget et behagelig, rolig og ganske godt julealbum. Hun slentrer seg gjennom julen med en hånd i jazzen, en i popen, halvannen fot i americanaen resten i bjeller.

Varmt, intimt, fint og et ærlig forsøk, men også mer enn en anelse forglemmelig.

Hun har sine øyeblikk og gode ideer her og der. Abbas «Happy new year» og Whams «Last Christmas» er i den kategorien, og dette er finfint laget.

Denne kan svirre og gå mens du gjør andre ting, men det er en juleplate som vil sette et beskjedent avtrykk i historien.

Beste spor: «Last Christmas».

Leif Tore Lindø

Deres åttende julealbum

Grade: 4 out of 6

The Oak Ridge Boys: «Down home Christmas» (Lightning Rod)

The Oak Ridge Boys strekker historien tilbake til 1947, mens dagens kvartett har fartstid fra 60-tallet og 70-tallet.

Bandet fra Oak Ridge i Tennessee har gått fra gospel til country, og på julealbumene forenes dette. Det er blitt hele åtte av dem siden 1982, noe som høres ut som en rekord.

Når de åpner med å synge om å samles rundt det gamle familiepianoet og synge i harmoni om jula, er det hva de gjør på resten av albumet. Nissen og Jesus er gode venner, og nye og gamle sanger kommer side om side.

De er best når de utnytter bassrøsten til Richard Sterban, som turnerte med Elvis før han ble med i Oak Ridge Boys.

Beste spor: «Reindeer on the roof», «Don't go pullin' on Santa Claus' beard».

Geir Flatøe

Fin idrett, sjelløs plate

Grade: 3 out of 6

Pentatonix: «The best of Pentatonix Christmas» (RCA)

Som tittelen indikerer, de har gitt ut mye julemusikk tidligere, vokalgruppa Pentatonix. Ingen instrumenter, altså.

De er dyktige sangere, feilfrie og sjelfulle som en julelenke med led-lys. De driver på en måte stor idrett, men samtidig - og viktigere - er det at de låter som perfekt plast.

Albumet er underholdende på sitt vis, og noen vil bli imponert. Arrangementene varierer også fra det fryktelige til det som er helt kurant, og de celebre gjestene står i kø.

En sang eller to på en spilleliste? Nja, jo, ok, for de spesielt interesserte. Et helt album? It's a no from me.

Beste spor: «How great thou art».

Leif Tore Lindø

Vrikk på julerompa

Grade: 4 out of 6

Puss N Boots: «Dear Santa» (Blue Note/Universal)

Norah Jones er det mest kjente navnet i Brooklyn-trioen Puss N Boots, men Sasha Dobson har flere plater bak seg og Catherine Popper har jobbet med både Ryan Adams og Jack White og lagd egne album. De vet hvordan alternativ countrychristmas skal lyde.

Trioen debuterte for fem år siden, men så har det vært stille inntil jule-ep-en kom. Åpningskuttet «Christmas all over again» er flott, men «The great romancer» mangler julefølelsen. «Christmas butt» er derimot herlig julepop og i likhet med de to andre lagd av trioen.

De tøyser seg så gjennom «It's not christmas 'till you come home» signert Sarah Oda, mens «Silent night» er vel en vi har hørt før?

Beste spor: «Christmas all over again», «Christmas butt».

Geir Flatøe

Tung, dårlig Judas-jul

Grade: 3 out of 6

Rob Halford: «Celestial» (Sony)

Rob Halfords andre juleplate. Javel, han tar i alle fall ikke seg selv så metall-høytidelig.

Her er det - selvsagt - lagt på masse hissige gitarer, et tungt komp og alt det du forestiller deg at jul med Judas Priest skal inneholde. Noen vil synes det er morsomt og festlig, men det er nok gjort i fullt, markedstilpassa alvor.

Greit håndverk, og underholdende nok, en stund, men i lengden skulle man ønske at man kunne separere metallen og julen. «Deck the halls», masse «Fa-la-la-la-la» og andre tradisjonelle julesanger fungerer bare sånn passe.

Et par selvkomponerte er enda litt verre. Trenger du noe tungt med lave ambisjoner til jul, så finner du det her.

Beste spor: «Hark! The Herald angels sing».

Leif Tore Lindø

Rekordpønk

Grade: 3 out of 6

Ronny Pøbel: «Julestjerner» (Voices of Wonder)

24 ferske pønklåter om jula høres kanskje ut å være i meste laget, og det er det. Oslo-bandet Ronny Pøbel skal likevel ha for ideen. Det blir både «jævla reinsdyr», Snekker Andersen og jul på AA når Ronny Pøbel, Chris Damien Doll, Dan Thunderbird og Citrus Minus høvler i vei.

De ga ut sin første julesang for ti år siden og har 12 egenkomponerte i sekken. Med 24 nye er de oppe i 36 og hevder å være det bandet som har skrevet flest.

På julekalendervis slippes det én låt hver dag fram til julaften; tradpønk, rølp og sanger de har ment noe mer med. Det finnes noen godbiter her, men det blir som jula generelt: Totalt overkill.

Beste spor: «Vakkert i Oslo», «Julefredssigar», «Nissen igjen», «Kaldt i alt».

Geir Flatøe

Sanger fra juleshowet

Grade: 3 out of 6

Silya and the Bad Sailors: «Happy holidaze» (Capitana)

Silya Nymoen sang i Multicyde, dro til USA og kom tilbake og vant «Stjernekamp» i 2013. Siden har hun vært en av dem du stadig vekk ser på skjermen. Dessuten dro hun ut på juleturné i 2017, noe som igjen har ført til denne platen.

Dette er showmusikk som passer fint på en scene, og hun har funnet fram til enkelte sanger som ikke er spilt i hjel på talløse juleplater fra før. Det lyder friskt og frekt og er sikkert et fint minne hvis du har sett juleshowet.

Var derimot ambisjonene at platen skal bli en av dem som spilles år etter år, måtte hun spandert en ny sang eller to eller tre. Det positive er at hun takler sanger som andre sliter med, som «Mele Kalikimaka».

Beste spor: «Zat you Santa Claus».

Geir Flatøe

Publisert:

Mest lest

  1. – Du skrur på tv, og der ser du bussen din

  2. Han har skrevet mange fabelaktige bøker. Denne er så bra at det knapt kan gjøres bedre.

  3. Tar grep for at skolen skal holdes åpen

  4. – Ikke i tvil om at dette var et drapsforsøk

  1. Jul
  2. Musikk