Vakkert fra Ihle Hadland

KLASSISK MUSIKK: Kammermusikkfestivalens sjef får ros for sitt nye album. Anmelderen roser også en innspilling som kombinerer musikk med stor lyrikk.

Publisert: Publisert:

Vår anmelder liker samarbeidet mellom Oslo kammerakademi og Stavanger-pianisten Christian Ihle Hadland. Foto: Pål Christensen

  • Arnfinn Bø-Rygg
    Professor emeritus ved Institutt for musikkvitenskap, UiO

En sangskatt med lyrikk.

Grade: 5 out of 6

Jordlys. Stykker av Gisle Kverndokk, Kjell Mørk Karlsen, Synne Skouen, Thomas Sleeper, Sparre Olsen og Rolf Wallin. Hege Høisæter mezzo-sopran, et instrumentalensemble. Utgitt på LAWO.

En del komponister har opp gjennom tidene våget seg på å lage musikk til stor lyrikk. Men enda flere er de som lager musikk til lyrikk som ikke er så betydelig. For musikk er også et språk. Ikke et verbalspråk, ikke språklig, men språklik. Mahler sa en gang med hensyn til å lage musikk til stor lyrikk, at det var som at en maler kom og klasket farger på en vakker skulptur. Men musikken taler. Adorno sier at musikk er gestusen til stemmen som taler.

Les også

Stavanger Symfoniorkester, Andsnes og Dybdahl nominert til Grammy

Les også

En konsert med SSO i toppform og en dyktig dirigent

Den første komposisjonen på denne cd-en (spor 1) begynner med vel det mest vågale: Å sette musikk til Hölderlins dikt «Hälfte des Lebens», Midtveis i livet. Men Gisle Kverndokk har lyktes svært godt, også fordi musikken selv lyder «tysk». Og det synges selvsagt på tysk av Hege Høisæter, som med en varm og ytterst fleksibel mezzo-sopran tolker alle de 30 diktene på cd-en. Jeg kan ikke lavere å sitere Olav H. Hauges gjendiktning av Hölderlins dikt, «Midtveges i livet»:

Med gule pæror heng det

og fullt av ville rosor

i sjøen eit land.

De fagre svanor,

og drukne av kysser

dukkar de hovud

i heilag-nøkternt vatn.

Ve meg, kva skal eg, når

det vintrast, ta blomane, kvar

ta solskinet

og skuggar på jordi?

Ris murane

ordlause, kalde, fløyar

riktar i vinden.

Hellig-nøktern er et typisk Hölderlin-ord. Kverndokk treffer den egenskap særdeles godt.

Kjell Mørk Karlsen har satt musikk til, eller bedre: lar musikk ledsage, ni dikt av Jon Fosse, fra hans samling Stein til stein (2013). Det er imponerende fint gjort; musikken transformeres til noe som taler til deg, lik Fosses dikt. Hør f.eks. på diktet «Dette eine» (spor 2), eller diktet «Ingenting» (spor 6). Eller «Uboteleg» (spor 26), der musikken får utfolde seg  over et lengre strekk.

Både Thomas Sleeper og Rolf Wallin våger seg på Rilke. Sleeper med tre dikt fra «Das Marienleben», der musikken med diktet «Pietà» (spor 10) gjør sterkest inntrykk; Wallin med tre dikt der musikken, med et stort register og fine virkemidler, dramatiserer diktene.

Les også

Denne debuten er en begivenhet av de sjeldne

Les også

Lyden fra antikken

Synne Skouen er representert med fire korte verker. Musikken som følger Gro Dahles dikt «Det bittelille lyset» hviskes nesten frem (spor 15), mens stykket Ordløs» (spor 27) er, som tittelen sier, musikk uten ord. Et sterkt inntrykk gjør også hennes ultrakorte stykker i «Tåkesanger» (med tekst fra Beethovens Heiligenstadt Testament): en gang bare sang, en annen gang bare tuba, en tredje to eller flere stemmer. Sparre Olsens musikk til tekster av Jan-Magnus Bruheim (spor 12-15) er mer tradisjonell, men følger fint kurvene i Bruheims vakre lyrikk.

Ihle Hadland med blåsekvartett

Grade: 5 out of 6

Mozart: Kvintett i Ess-dur, KV 452; Franz Ignaz Danzi: Kvintett i d-moll; Beethoven: Kvintett i Ess-dur, op.16. Christian Ihle Hadland klaver, blåsekvartett fra Oslo Kammerakademi. Utgitt på LAWO.

Oslo Kammerakademi kan i år feire sine 10 første år. En blåsekvartett herfra har gått sammen med Ihle Hadland om å spille tre kvintetter for klaver og blåsere. Det første en legger merke til med denne cd-en, er den gode balansen det er mellom klaverstemmen og blåserne; det kunne lett ha vært slik at blåserne så å si blåste klavertonene bort. Men det skjer altså ikke, noe som sikkert også skyldes det gode lydopptaket. 

Mozarts verk er en klassiker for denne besetningen og satte en standard. Balansen mellom klaver og blåsere er ikke bare god, men subtil, og i larghetto-satsen (spor 2) hører vi den rene klangpoesi mellom obo og fagott, alt mens klaveret omkranser blåsernes sang med fine figurer.

Les også

SSO er dyktige, Dahl er briljant

Beethovens ungdomsverk er, som Charles Rosen skriver i sin bok om den klassiske stil, mer «klassiserende» enn klassisk i stilen; den reproduserer klassisk form. Men den har en friskhet som Ihle Hadland og blåsekvartetten så utmerket ivaretar. Kvintetten var i sin tid husmusikk i beste forstand. Franz Ignaz Danzi (1763-1826) er ikke særlig kjent, men kvintetten i den uvanlige tonearten d-moll passer godt inn mellom Mozart og Beethoven. I likhet med tonearten er den mørkere i klangen. Særlig andre sats er vakker (spor 5).

Med ujevn kvalitet

Grade: 4 out of 6

Daniel Herskedal: Behind the Wall. Elin Torp Meland obo/engelsk horn; Kjell Magne Robak cello; Gro Merete Hjertvik klaver. Utgitt på Naxos.

Daniel Herskedal er komponisten bak åtte stykker som har titler både på engelsk og arabisk. Han deltar ikke som musiker selv her, men har en dyktig trio med seg. Herskedal har reist gjennom Syria, Libanon og Palestina og studert musikken i de forskjellige regionene. Tittelen Behind the Wall taler for seg selv. Det begynner med «Welcome to Ramallah – The Hill of God», som straks innvarsler den særegne stemningen stykkene skaper. Det dreier seg hos Herskedal ikke om noen fusjon mellom østlige og vestlige elementer, men om en legering av østlig og vestlig. For Herskedal vil ikke ha noen ren etterligning av arabisk musikk.

Andre titler er «Fredsmusikk», «Morgenbønn», «Soloppgang i Ramallah» og til slutt «Drømmenes karavane – håp». Det er de mer langsomme stykkene som gjør sterkest inntrykk (spor 5 og 7). Andre stykker, med hurtigere tempo, er mye laget over lesten til minimal music. Med unntak av det siste stykke (spor 8), om drømmenes karavane og håpet, så har ikke disse stykkene den berøringskraft som de langsomme har.

Paavo Järvi med Messiaen

Grade: 6 out of 6

Messiaen: Le tombeau resplendissant; Les offrandes oubliées, Méditation symphonique; Un sourire; L’ascension, quatre méditations symphoniques. Tonhalle-Orchester Zürich, dir.: Paavo Järvi. Utgitt på Alpha-classics.

Den estetiske dirigenten Paavo Järvi, sønn av Neeme Järvi, er nylig blitt sjefdirigent for Tonhalle-Orchester i Zürich. Man venter seg, ikke uten grunn, store ting av ham. Åpningskonserten hans i Tonhalle siste dag i oktober fikk strålende kritikker. Man venter ikke minst at han skal gjøre Nordens musikk mer kjent for sveitserne.

Men Järvi har også sans for fransk musikk, i særdeleshet Dutilleux og Messiaen. Slik er da også hans første innspilling med Tonhalle-orkesteret viet Messiaen. Ikke den Messiaen vi kjenner fra etterkrigstiden, men verk fra 1930-33, dvs. skrevet da han var ca. 22 til 24 år! Merkelig nok er det, iallfall for mitt øre, ikke så stor forskjell mellom disse verkene og de senere. Det første verket, «Den lysende graven», har det karakteristiske Messiaen’ske skinn over seg (spor 1). Skinnende eller rislende klanger er det også «Offerseremoniene» med satsene Korset, Synden, Nadverden (spor 2). Som et underlag her og i de andre verkene hører vi gregoriansk sang. 

Et unntak fra de katolsk-inspirerte meditasjonene er «Un sourire» (Et smil), spor 3. Dette er skrevet i 1989, til Mozart som Messiaen elsket. Men hadde vi ikke hatt Messiaens egne kommentarer til dette verket, ville det vært vanskelig å forbinde det med Mozart.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Tre nye smittetilfeller i Stavanger

  2. Viking raste etter nederlaget: – Sjokkerende

  3. Strenge nasjonale retningslinjer innført: Dette betyr det for Halloween og bursdager

  4. Tordnet etter Oilers-ydmykelse: – Det er pinlig

  5. Fant smitte på 344 fly i Norge. De fleste tilfellene kommer fra ett land.

  6. - Litt blonder er tydeligvis alt som skal til

  1. Musikk
  2. Mozart
  3. Klassisk musikk
  4. Anmeldelse