Sjokk og alderdomsvillskap

KLASSISK: Vår klassisk-anmelder har bare seksere på terningen denne gang. Han er vilt begeistret både for nye tolkninger av Mahler og Grieg.

Publisert: Publisert:

Gustav Mahler og Edvard Grieg, to komponister som får vår kritiker til å ta fram de helt store ordene.

  • Arnfinn Bø-Rygg
    Professor emeritus ved Institutt for musikkvitenskap, UiO
Grade: 6 of 6 stars

Et estetisk sjokk

Mahler: Første symfoni (Titanen). Les Siècles, dir.: Francois-Xavier Roth. Utgitt på harmonia mundi.

Det franske orkesteret Les Siècles, under sin dirigent Francois-Xavier Roth, fikk i fjor en Gramophone Award for Ravels komplette ballettmusikk Daphnis et Chloé. Og like før jul fikk de strålende kritikker for en cd med Debussy-innspillinger. Dette er et periode-ensemble som spesialiserer seg på musikk fra sent 1800-tall og tidlig 1900-tall. 

Deres siste utgivelse er av Mahlers første symfoni. Har de så noe nytt å tilføre etter at så å si alle de største dirigentene på sent 1900-tall og nå i vårt århundre har gitt seg i kast med  Mahler-symfonier? 

Gustav Mahler, 1860–1911.

Ja, faktisk. Ikke fordi de spiller på periode-instrumenter, men fordi instrumentene er så nær det autentiske som man kan komme, nemlig instrumenter som ble brukt av Wiener-filharmonikerne som Mahler selv dirigerte under oppførelser i orkestergraven i operaen og i Musikverein-salen. Det er en blanding av den tids wieneriske og tyske instrumenter: oboer og horn fra Wien, tyske fløyter, klarinetter, fagotter osv. Poenget er at disse instrumentene skiller seg fra franske og engelske og dermed gir en annen klangfarge.

Mange steder i satsene – hør bare på satsen med Fader Jakob-temaet (spor 4) – klinger det sjokkartet nytt. I tillegg spiller ikke orkesteret den vanlige utgaven av denne symfonien. Det fins nemlig tre forskjellige versjoner og Roth har bestemt seg for den andre versjonen som ble oppført i Hamburg 1893-94. Verket het da ikke Symfoni, men Titan, en tonediktning i symfoniform. Og titanisk var i sin tid både verkets lengde og det instrumentelle omfanget. På cd-omslaget ser vi Goyas Kolossen (1808) og på tekstheftet Jacques Callots St. Antonius’ fristelse. Det siste henspiller på siste del av verket, Fra helvetet (spor 5).

Vital svensk dirigent fyller 92

Grade: 6 of 6 stars

Mahler: Niende symfoni. Bamberger Symphoniker, dir.: Herbert Blomstedt. 2 cd-er. Utgitt på BR Klassik.

Få dager før han fylte 92 år dirigerte Herbert Blomstedt Tonhalle-Orchester i Zürich i verker av Brahms – til stor jubel og overstrømmende kritikker. Det er allerede annonsert en ny konsert med ham i desember. Denne doyenen blant dirigenter har alltid vist et formidabelt høyt nivå. Det gjorde han allerede i 60-årene da jeg hørte ham som dirigent for Oslo-filharmonien (1962-89). Siden har han bl.a. vært dirigent for Dresden Staatskapelle, San Francisco Symphony Orchestra, NDR Symphonieorchester, Gewandhausorchester Leipzig. Blomstedt har en naturlig autoritet, uten snev av å være autoritær overfor orkesteret. Han har et nærvær på scenen som publikum straks merker. 

Ikke uten grunn er Blomstedt kjent for de mange innspillinger av Schubert, Bruckner, Richard Strauss og Mahler. I tittelen på denne spalten har jeg brukt ordet «alderdomsvillskap» om hans tolkning av Mahlers Niende. Skjønt vilt går det ikke for seg, som hos mange andre dirigenter som i høy alder dirigerer Mahler; Blomstedt overdriver ikke, heller ikke avskjeds-akkordene i dette verket. Han skyr show-effekter og medieståk. For han er en dannet mann med enorm erfaring. I sine tolkninger forener han stringens, klangtetthet, transparens og spirituell nyansering. Det hans fremstillingskunst får frem, er både rikt på affekter og analytisk skarphet. Dette blomstrer ekstra sterkt hos 92-åringen, som er alt annet enn en olding.

I førstesatsen er det en frihet i uttrykket som kommer fra et langt dirigentliv. Hør f.eks. 16-18 minutter ut i satsen der det nesten står stille. Eller hør på sistesatsen (cd 2, spor 2), adagioen, der Mahler tar et slags farvel til tradisjonen som han så ofte erindrer, og med et forløp som liksom aldri vil slutte.

Til inntekt for gjenoppbygningen av Notre Dame

Grade: 6 of 6 stars

Guillaume de Machaut: Messe de Notre Dame. Ensemble Organum, leder: Marcel Pérès. Harmonia mundi.

Denne utgivelsen er et bidrag til gjenoppbygningen av Notre Dame. Ifølge Macron skal kirken stå ferdig om fem år, til Olympiaden. Men ingenting tyder på det. Frankrike opplever igjen en strid mellom de gamle og de moderne (liksom den på 1600-tallet): mellom dem som vil bruke moderne materialer og teknikker til rekonstruksjonen og dem som vil ha tilsvarende fra middelalderen, eller fra Viollet-le-Duc sin tid, han som på 1800-tallet ga Notre Dame dagens nygotiske utforming. 

Messen til Machaut (ca. 1300-1377) er den første gjennomkomponerte flerstemmige ordinarium-messen vi kjenner. Dvs. den omfatter delene Kyrie, Gloria, Credo, Sanctus, Benedictus, Agnus Dei og Ite, missa est (Gå bort, messen er forbi). Ars nova, som gjerne oversettes med ny kunst, men som på den tid betydde ny lære, ny vitenskap, kjennetegnes ved en mer detaljert notasjonsmåte, en tredeling (og ikke bare todeling) av rytmen samt en melodisk og harmonisk sødme – i motsetning til den eldste flerstemmighet, ars antiqua (den gamle kunst). 

Bak Ensemble Organums innspilling ligger et stort forskningsarbeid. Deres tolkning hører med blant de aller fremste.

Nøkleberg har satt standarden for Grieg.

Grade: 6 of 6 stars

Grieg: Samtlige verker og stykker for klaver. Einar Steen-Nøkleberg klaver, klavikord, orgel/harmonium. 14 cd-er. Naxos.

Disse cd-ene med alt Grieg har skrevet for klaver, er tidligere kommet ut enkeltvis, men er nå å få i en boks på 14 cd-er utgitt av Naxos. Øyvind Nordheim har i tekstheftet skrevet fyldig og svært interessant om verkene. Det som slår en ved gjennomhøring av samtlige stykker, er hvor variert Steen-Nøkleberg spiller. Variert i karakter, stemning, anslag, dynamikk og i stykkenes forskjellige dramaturgi. Hvor flyktig stykkets karakter kan være, hører vi f.eks. i Valse Impromptu (cd 8, spor 23). I det lyriske stykket I hjemmet er det fortelleren Grieg vi hører, intimt talende. I Til våren (cd 8, spor 22) møter vi det duggfriske. Mange er stykkene der Steen-Nøklebergs virtuositet får fritt løp, f.eks. i Bryllupsdag på Troldhaugen (cd 10, spor 6).

Edvard Grieg, 1843–1907.

Fire av cd-ene (5, 6 og 7) inneholder Norges melodier, der Steen-Nøkleberg også inni- mellom trakterer klavikord og orgel/harmonium. Her er det i alt 152 (!) melodier som Grieg har arrangert eller harmonisert, men som han, da samlingen ble trykt i 1875, ikke ville at navnet hans skulle stå i. Men det sto, på baksiden av omslaget til utgaven i 1910.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. - Nå vil stavangerfolk ha hytte i Ryfylke som aldri før

  2. Klagestorm etter NRKs id-sending

  3. SUS planlegger for ny koronabølge

  4. – At kommunen kan si at to meters dybde er nok, blir absurd når det ligger en svært alvorlig skadet gutt på sykehus

  5. Syklist til SUS etter kollisjon på Lura

  6. Unesco: Syv norske vidunder du må besøke i sommer

  1. Musikk
  2. Anmeldelse
  3. Klassisk musikk