Hellstrøm: - Den som vinner, er den som tåler smerten best
Å konkurrere i Bocuse d’Or krever hardt arbeid og mange forsakelser. Er det verd slitet? Geir Skeie, Charles Tjessem og Eyvind Hellstrøm svarer ubetinget ja.
- Kine HultJournalist

LYON
– Man må være mentalt sterk. Mental styrke betyr alt. Jeg sier som Petter Northug: Du må tåle smerten. Den som vinner, er den som tåler smerten best, sier Eyvind Hellstrøm.
Han kom på femte plass i Bocuse d’Or i 1989. Siden 1993 har han flere ganger vært dommer i den prestisjefylte konkurransen. I år er han imidlertid i sivil, for første gang, og har tid til å gå rundt og prate med kolleger fra mange land, hilse på gamle kjente og følge med på konkurransen. Han understreker at seier i Bocuse d’Or vil kunne gjøre underverker for vinnerens karriere.
– Man blir kjent og respektert av de fremste i verden. Men det krever alt av den som konkurrerer. Man må nok være litt ego, sier Hellstrøm.
Endelig er Christopher i mål: - Sykt digg å være ferdig
Få kvinner
– Av de 24 finalistene er det 23 menn og en kvinne. Alle dommerne er menn. Hva skyldes den skjeve fordelingen?
– Det har alltid vært sånn som dette. Det er den gamle historien om at man gjerne er mellom 25 og 35 år når man når det nivået som skal til for å konkurrere her nede. Det er på samme tid at jentene ofte får barn, og da blir det vanskelig å skulle gå inn i en treningssituasjon som krever all tid og energi, sier Hellstrøm, og legger til at nivået i konkurransen alltid har vært veldig høyt.
– Konkurransen har blitt mer og mer krevende. En av trendene jeg ser nå er at det er mer detaljrikdom i presentasjonene. Det er ikke alltid av det gode. Det kan blir for mye glitter og stas for min smak, sier Hellstrøm.
Konsentrert, effektiv og støyende kokkekamp
Han har selv vært med på å veilede Christopher W. Davidsen underveis.
– Det virker som om han har full kontroll. Den purreløken han laget var sensasjonelt bra, og representerte noe nytt.
– Døråpner
Charles Tjessem fra Sandnes gikk til topps i Bocuse d’Or i 2003. I år er han med som kjøkkendommer. Også han understreker at deltakelse i konkurransen åpner mange dører.
– For meg betydde det blant annet at vi ikke trengte noe særlig markedsføringsbudsjett da jeg åpnet restaurant, omtalen kom av seg selv. Jeg skal ikke si at seieren har betydd alt, men den har betydd veldig mye. Å vinne i Lyon fører til at man får et helt annet gjennomslag, folk hører mer på deg, sier Tjessem.
Vil vinne kokke-VM med jordskokk fra Hommersåk
Han håper konkurranser som denne vil kunne bidra positivt til rekruttering til restaurantbransjen.
– Alle trenger noen forbilder, og kanskje kan det så noen spirer å se at man kan nå så langt som dette i dette yrket.
– Hva er det med kokkeyrket som gjør at du vil anbefale det til ungdom?
– Samholdet i denne bransjen er helt unikt. Jeg tror ikke det er mange bransjer som har det slik. Vi konkurrerer mot hverandre, men holder sammen likevel. I tillegg er det aldri to dager som er like. Jeg kunne ikke tenkt meg å bytte, sier Tjessem.
Smarte kvinner
I likhet med Hellstrøm tror han at vanskelighetene med å rekruttere kvinner til konkurranser som Bocuse d’Or henger sammen med familieetablering. Men han har også en alternativ forklaring:
– Det kan jo rett og slett hende at jentene er smartere. De tenker mer langsiktig og planlegger framover. Når du konkurrerer er du bare opptatt av den ene tingen. Man setter på sett og vis livet på vent, sier Tjessem.
Hardt arbeid
Geir Skeie, som vant Bocuse d’Or i 2009, sier at seieren har betydd alt for ham profesjonelt.
– Det har åpnet seg mange muligheter. Man blir kjent også utenfor Norge, og får reise verden rundt og treffe nye mennesker. Men det er klart det er knallhardt når det står på.
– Er det verd slitet?
– Ja, absolutt. Det at Norge har gjort det så godt i Lyon så mange ganger har imidlertid både positive og negative sider. Det kan føre til økt interesse for kokkeyrket, men jeg tror det er mange som ikke ser hvilken hard jobb som ligger bak. Noen vil bare konkurrere, og er ikke like interessert i å jobbe på et kjøkken, sier Skeie.