En skikkelig opptur

ROMAN: Liza Marklund er en av disse oppskrytte krimdamene - og plutselig leverer hun en helt annerledes, og tidvis strålende, fortelling. Stilig!

  • Tarald Aano
    Tarald Aano
    Redaktør
Publisert: Publisert:

Grade: 5 out of 6
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

Liza Marklund: Perlefarmen. Oversatt av Elisabeth Bjørnson. 543 sider. Vigmostad Bjørke.

Jeg trodde meg ferdig med Liza Marklunds ganske så forutsigbare krimromaner. Så dukket «Perlefarmen» opp. Her var reporteren Annika Bengtson erstattet av den forfriskende jeg-fortelleren Kiona. Dermed fikk jeg en overraskende opptur på 543 sider.

Eller: Oppturen var om lag 500 sider. Forfatteren kunne kuttet tidligere - og våget mer.

Styrken i boken er nemlig i at Marklund gjør to enormt effektive valg. Hun plasserer jeg-fortelleren Kiona på en liten atoll midt i Stillehavet. Og hun skrur tiden tilbake til 1990-tallet, før internett. Dermed gjør hun isolasjon til en bærende forutsetning: Samfunnet Kiona skildrer, er i utakt med resten av verden. Derfor ser Kiona, når hun etterhvert reiser inn i vår vestlige verden, oss fra et helt annet ståsted.

Store deler av romanen fylles av enkle skildringer av dagligliv, om kirkebesøk og perledyrking, matlaging og strømmangel.

Så seiler en båt inn i revet. I land kommer en ukjent svensk mann med en ukjent fortid. Han og Kiona innleder et forhold, de får barn, og hun forteller videre om smått og stort, om drama og hverdagsliv, med samme saklige inderlighet, lavmælt og direkte, konkret og uten fiksfakserier.

Men hele tiden ligger uroen like under overflaten. Svensken er ikke bare et eksotisk pust fra en annen verden - han representerer også en trussel. For hvem er han egentlig?

Snart dundrer verden inn med vold og grådighet, svensken forsvinner - og Kiona begynner å lete. Hun drar til USA, til Europa, til Øst-Afrika. Hun nøster i løse tråder, og hun ser konturene av store forbrytelser, svære sammensvergelser.

Akkurat der faller jeg av.

Marklund vil for mye. Hun lykkes i å skape en annerledes heltinne som ser vår verden med sine øyne . Hun imponerer med skildringene av en snart forsvunnet kultur. Hun klarer å løfte religion og livssyn inn i en moderne roman uten at det blir anstrengt. Og hun tegner en lynende intelligent, om enn lite utdannet, hovedperson.

I tillegg vil hun skape, og løse, en krimgåte. Det er unødvendig. Antakelig kunne Marklund forlatt Kiona og historien uten å detaljforklare, uten å holde foredrag om verdensøkonomien, uten å gi alle svar. For i denne boken er det undringen, spørsmålene og en annerledes hovedperson som bærer. Ikke krimgåten.

Publisert:
  1. Roman
  2. Krimlitteratur
  3. Bokanmeldelse
  4. Litteratur
  5. Religion

Mest lest akkurat nå

  1. – 1,2 millioner nordmenn kan få vaksinen i første omgang

  2. Åpen konflikt mellom ordførerne i møte om veikutt

  3. Visesentralbanksjef Jon Nicolaisen fratrer sin stilling - fikk ikke fornyet sikkerhetsklarering

  4. – Krokodilletårer fra MDG om Rogfast

  5. Vi har anmeldt 32 juleplater: Bare én får terningkast seks

  6. De trodde munnbind beskyttet. Så gikk de syke på jobb i sykehjemmet.