Roman: Tretti års ensomhet

Virtuost og betagende om kolonialismens sår, like uutslettelige som oppvekstens.

  • Tarald Aano
    Redaktør
  • Jan Askelund
    Forfatter og litteraturkritiker
Publisert: Publisert:

Grade: 6 out of 6
iconDenne artikkelen er over tre år gammel

José Eduardo Agualusa: Allmenn teori om glemsel. Roman. 179 sider oversatt av Christian Rugstad. Bokvennen.

Det er som angolanske José Eduardo Agualusa (1960) med den tørre tittelen «Allmenn teori om glemsel» vil gjøre det han kan for å skjule hvilken sprudlende, levende, fantastisk – og realistisk roman dette er. Handlingen, som går over tre tiår, utspiller seg for størstedelen på et klaustrofobisk lite område, en bygård i Angolas hovedstad Luanda.

Ikke noe europeisk land holdt så innbitt på sine afrikanske kolonier som Portugal, og da de etter fem hundre år i 1975 formelt trakk seg ut av Angola, etterlot de et et underutviklet land i kaos, der mangt av den infrastrukturen som var bygget opp, først ble ødelagt. På den tiden kunne man høre historier om hvordan portugisiske kolonister fylte sement i toalettene før de overlot en eksploatert befolkning til seg selv og tiårs borgerkrig, heftig stimulert av utanlandsk innblanding, fra Sør-Afrika og Cuba, USA og Sovjet.

Da ugifte Ludovica (kalt Ludo) Fernandes Manos søster og ektemann flykter til Portugal, blir hun igjen i leiligheten deres. Hun foretar noen ombygginger som kamuflerer leiligheten fra resten av bygningsmassen, og forlater den siden ikke på tretti år. Hvordan hun overlever, er en like fantastisk som troverdig historie. Hvordan hun fører dagbok, i form av skrift på veggene i en leilighet som til slutt er naken for møbler og dekor, og kullrester fra gulv- og veggpanel har gitt henne skriveredskap, er framstilt i stilen etter de sør-amerikanske mestrene i magisk realisme.

Ensomheten dempes lenge av en hund hun holder, mesteparten av tiden ute på leilighetens terrasse, der hun dyrker grønnsaker og frukt, hjulpet av en tre- og fasadeklatrende gateguttunge som kommer til og får husly hos henne. Med utgangspunkt i Ludos avsondrede tilværelse, avdekkes Angolas postkolonitid gjennom de første tretti årene – fram til oljå kommer og tar dem. Samtidig avdekkes til slutt Lodus egen historie, så leseren forstår hvordan kolonialismens kollektive sår forblir like bestandige som den enkeltes personlige arr.

Agualusa gjør det med filmatiske effekter, i korte avsnitt, med kutt og sprang, i dialog, dikt og fortellende prosa, i en roman som leses med letthet og lyst, og som kan fylle sin leser med sorg og sinne.

Les også

  1. Ingen forfatter er fritatt for moralske krav

  2. Roman: Barns bører i harde trettiår

  3. Roman til karakter 6: Historia (s)om eit brotsverk

Publisert:
  1. Roman
  2. Angola
  3. Portugal
  4. Luanda
  5. Sør-Afrika

Mest lest akkurat nå

  1. Stavanger letter på tiltakene fredag, men sier nei til skjenking

  2. Det snør - og denne gangen blir den liggende

  3. Sandnes, Sola og Randaberg trosser faglige koronaråd: - Blir helt feil, mener Stavanger

  4. Stakkars Bent Høie

  5. Koronasmitte på Storhaug skole

  6. Vurderer å gjen­åpne serve­rings­steder og trenings­sentre