Vinglete film om viktige ting

Dette kunne blitt så bra. Men «Amsterdam» er for retningsløs og utflytende til at den treffer skikkelig, til tross for viktig og relevant tematikk og det som kunne vært en gripende historie om vennskap.

Christian Bale, John David Washington og Margot Robbie spiller de sentrale rollene i «Amsterdam».
Publisert: Publisert:

Amsterdam

Skuespillere: Christian Bale, Margot Robbie, John David Washington, Alessandro Nivola, Andrea Riseborough, Anya Taylor-Joy, Chris Rock, Matthias Schoenaerts, Michael Shannon, Mike Myers, Taylor Swift, Timothy Olyphant, Zoe Saldana, Rami Malek, Robert De Niro. Sjanger: Krim / Drama. Regi: David O. Russell. Nasjonalitet: USA. Aldersgrense: 15 år.

Grade: 3 out of 6

«Amsterdam» er en av disse filmene hvor du sitter og venter på at brikkene skal falle på plass, at det skal vise seg at regissøren har en plan med all vinglingen mellom ulike sjangere, at den hoppende historien skal samle seg i en slags rød tråd, bare for å innse at det aldri kommer til å skje. Det virker på mange måter råflott å samle så mange glimrende skuespillere for så å levere dem det som framstår som et uklart tenkt, uferdig prosjekt, men der er vi altså.

I de sentrale rollene finner vi to veteraner fra første verdenskrig, legen Burt (Christian Bale) og advokaten Harold (John David Washington), samt sykepleieren Valerie (Margot Robbie), som de også ble kjent med under krigen. Mesteparten av handlingen finner sted i New York i 1933, og hendelsene settes i gang når en kollega og venn fra krigens dager vender hjem fra en reise i Europa i en kiste. Datteren hans mistenker urent trav, og engasjerer Burt og Harold til å komme til bunns i saken. Det kan til forveksling ligne en klassisk detektivhistorie innledningsvis, eventuelt en delvis satirisk variant, det er ikke godt å si. Dette kokes så sammen med skildringer fra første verdenskrig, litt systemkritikk i forbindelse med den mangelfulle helsepleien veteranene fikk, litt tematisering av strukturell rasisme, og etter hvert en langsom avsløring av anti-demokratiske krefter på frammarsj. Parallelt med dette hanskes det sentrale trekløveret med ekteskapsproblemer, nye forelskelser og svikefulle familiemedlemmer, og alt leder fram mot en slags dobbel avslutning som overforklarer i stedet for å stole på at historien selv har den nødvendige kraften.

Et skarpere manus kunne brukt denne historien fra 30-tallet til å illustrere bekymringsfulle tendenser i vår tid, men i den grad det skjer, er det på en platt og halvhjertet måte. Regissør David O. Russell kunne også benyttet anledningen til å gi historien om et ubrytelig vennskap skikkelig kraft. Men det virker som om han ikke har bestemt seg for hvilken historie han vil satse på, og har i stedet endt opp med en ullen og ikke spesielt vellykket mellomting.

Publisert: