Uten en tråd

BOK: Om ekspresjonisten Paula M. Becker, den første kvinne som laget aktstudier av seg selv.

Publisert: Publisert:

Marie Darrieussecq har skrevet roman om maleren Paula M. Becker. Foto: Solum bokvennen

  • Sigmund Jensen
    Forfatter og litteraturkritiker

Grade: 4 out of 6

Marie Darrieussecq: Livet her er vidunderlig. Paula M. Beckers liv. Roman. Oversatt fra fransk av Agnethe Øye (MNO). 152 sider. Solum Bokvennen.

Den unge døde tyske kunstmaleren Paula M. Becker (1876-1907) måtte i likhet med så mange kvinner, både før og etter henne, slåss mot fordommer, tradisjoner og patriarkatet bare for å få holde i en pensel: «En kvinne bør begrense sin ærgjerrighet til å male noen blomsterbuketter». Becker malte ekspressivt, inspirert av bl.a. van Gogh og Gaugin, og var antakelig den første kvinne som malte seg selv naken.

Bare 31 år gammel var det slutt, av en embolisme i barsel, og hun fikk slik verken oppleve at nazistene satte kvalitetsstempelet «entartet» på kunsten hennes eller å bli trukket fram sammen med Picasso og Matisse når connoisseurene drøfter modernismen.

Basert på etterlatte brev og dagbøker, og i en korthugd og konsekvent historisk presens, gir Marie Darrieussecq (f. 1969) et innsyn i Beckers oppvekst, kunst og ekteskap, pengeproblemene, ensomheten og drømmen om Paris, vennskapet med Clara Westhoff, som var Rilkes hustru i to år, og vennskapet med Rilke selv, som skrev «Rekviem for en venninne» etter hennes død og i lange partier fremstår like mye som bokens hovedperson som Becker selv.

Paula er «som en kule mellom to århundrer. Hun maler i full fart, som en eksplosjon». Det er imidlertid ikke så mye eksplosivt ved romanens knappe, sideordnede stil, som tidvis fortoner seg i overkant oppramsende og ensformig, uten at det i seg selv stenger mer for leseropplevelsen enn de rene feil: nazistene begynte f.eks. å brenne «utyske» bøker i 1933, ikke 1993, og det korrekte navnet i fotnoten side 89 er Batzer, ikke «Baltzer».

Mer forstyrrende oppleves de partiene der forfatteren gjør seg selv til hovedperson, og særlig når hun i sin iver etter å gi uttrykk for bestemte synspunkter synes å forveksle den subjektive og objektive vurdering. Litt for tydelig lar hun sine lettkrenkede furtenfeministiske emosjoner skinne igjennom, og innfortolker dermed en iboende misogyni i selv de mest nøytrale og vilkårlige tilfeller. Det betyr ikke at synspunktene ikke er legitime, bare at måten de uttrykkes på svekker romanen som roman. Men bevares, her er aldeles praktfulle passasjer også, og man kan slik fristes til å si som Paula M. Becker selv, som det siste ordet hun ytret: «Schade».

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Flyttet fra Sola til Berlin for å spille dataspill: Tjener opptil 70 000 kroner i måneden

  2. Slik gikk det da kommunen dro på byen for å sjekke om korona-reglene ble fulgt

  3. – Dette ser ut som en spansk by nå! Masse liv og røre

  4. Viking-profil måtte ut med skade: – Jeg kjente muskelen døde

  5. Hjemme i de tusen hjem sitter kidsa og chatter på mobilen - ofte om ting de kanskje ikke burde chatte om

  6. Hvor mange kan man egentlig invitere hjem? Og kan man være flere hvis det er utendørs?

  1. Litteratur
  2. Roman
  3. Anmeldelse
  4. Bokanmeldelse
  5. Bøker