Ungdommens råskap

«The Politician» er en slags ungdommens «House of cards», men med mye mer humør og humor.

Publisert: Publisert:

Payton Hobart (Ben Platt) gjør alt for å bli elevrådspresident. En del av planen er å engasjere ei jente med kreft som sin visepresidentkandidat, for å vekke medelevenes sympati. Foto: Courtesy of NETFLIX

  • Kine Hult
    Journalist
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

The Politician

Amerikansk dramaserie/komedie. Første sesong slippes på Netflix 27. september.

Grade: 4 out of 6

Hvordan kan man egentlig lage satire- og humorserier om amerikansk politikk lenger, når virkeligheten så til de grader overgår fantasien? Ryan Murphys grep er smart: I stedet for å behandle intrigene i og rundt Det hvite hus, har han skapt en hovedperson som er forholdsvis tidlig i sin politiske karriere. Det betyr imidlertid på ingen måte at ambisjonene er noe mindre klare enn hos en voksnere presidentkandidat.

Payton Hobart (Ben Platt) har vært hundre prosent innstilt på at han skal bli president i USA helt siden han var sju år gammel. Når vi møter ham er han akkurat i gang med det siste året på en high school for de rike og vellykkede i California, og han har en tydelig plan for hva som skal til for å nå målet sitt: Han må bli president i elevrådet og han må komme inn på Harvard. Ingen midler skys for å nå disse målene, rent bortsett fra å «jukse» seg inn på Harvard ved å betale seg inn, slik de mindre begava brødrene hans har gjort.

Gwyneth Palthrow spiller hovedpersonens livsfjerne, styrtrike mor. Foto: Courtesy of NETFLIX

Valgkampen er for øvrig ingen søndagsskole. Her møter vi rikelig med tilløp til samtidssatire, for eksempel med hensyn til hva som til enhver tid er det korrekte begrepet for folk med ulike funksjonshemninger, det blir diskusjoner omkring redigering av rasistiske elementer i gammel litteratur, og det refereres selvsagt til #metoo. Murphy viser på en effektiv, men kanskje litt tannløs måte hvordan handlingsrommet til en generasjon som er vokst opp med humørløs politisk korrekthet svekkes, men også hvordan det faktisk har skapt likere muligheter for folk som på forskjellige måter ramler utenfor den hvite, heterofile normen.

Samtidig peker han på de åpenbare fordelene de har, de som er født med elleville mengder gamle penger i banken. Platt er strålende i rollen som den kalkulerte, men sårbare kynikeren Payton. Det er veldig vanskelig å forstå hva som er Paytons virkelige jeg og hva som er skuespill, og det er kanskje det største poenget her: Kan vi egentlig stole på politikernes såkalte menneskelige sider, eller er absolutt alt de foretar seg et spill for galleriet?

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Denne kreftforma er spesielt utbreidd blant menn i Rogaland. Dette kan vere forklaringa

  2. Silje Gaarder rydder bare et kvarter hver dag. Likevel er det strøkent. Her er hennes beste tips.

  3. Biden har økt ledelsen det siste døgnet

  4. Fjernet ulovlig garasje, men Atle har likevel fått 40.000 kroner i tvangsmulkt

  5. – Hvis jeg ikke engasjerer meg nå, og naustet på Sør-Bokn blir revet, kommer det til å irritere meg resten av livet

  6. Drømmeinnhopp for Hauge – scoret for Milan: – Veldig imponerende

  1. Anmeldelse
  2. Netflix
  3. TV-anmeldelse