Pizzabakerens hemmelighet

I «Mysteriet om Henri Pick» nekter et medlem av den intellektuelle eliten å tro på at en enkel pizzabaker har litterære evner. Det fører til noen fornøyelige forviklinger, men også en del langhalm.

Publisert: Publisert:

En respektert litteraturkritiker tar opp kampen mot det han mener er en litterær svindel i «Mysteriet om Henri Pick». Det er småmorsomt til tider.

  • Kine Hult
    Journalist

Mysteriet om Henri Pick

Skuespillere: Fabrice Luchini, Camille Cottin, Alice Isaaz. Sjanger: Komedie / Drama. Regi: Rémi Bezançon. Nasjonalitet: Frankrike / Belgia. Aldersgrense: Tillatt for alle.

Grade: 4 out of 6

Er det en litterær bløff det handler om når en ung forlagskvinne plutselig ramler over et sensasjonelt godt manus signert en avdød pizzabaker? Det tror i hvert fall denne filmens hovedperson, den arrogante og fryktede litteraturkritikeren Jean-Michel (Fabrice Luchini). Den mistanken er han tydeligvis helt alene om, mens forlagsbransjen kappes om å finne det neste «hemmelige» manuset fra en ukjent og usannsynlig forfatter. Den ukjente pizzabakeren Henri Picks etterlatte blir noe motvillig trukket inn i offentligheten, og sirkuset omkring den mystiske forfatteren fører til at litteraturinteresserte valfarter til vedkommendes lille hjemby i Bretagne.

Jean-Michel er den eneste som nekter å være med på feiringen. I stedet lufter han sine egne teorier i et direktesendt tv-program, og fornærmer enken etter pizzabakeren Henri Pick. Det varer ikke lenge før han har mistet jobben, ekteskapet har gått i knas, og han blir uglesett i den litterære offentligheten. Likevel gir han seg altså ikke, tvert imot, han setter alt inn på å bevise at han har rett, og får en litt motvillig medsammensvoren i Henri Picks datter.

Det er ikke nødvendigvis så lett å forstå hvorfor han setter både ekteskap, jobb og sitt sosiale liv over styr på denne måten. Handler det om en ubendig trang til å ha rett? En sterk kjærlighet til litteraturen? En i overkant velutviklet rettferdighetssans?

Det er ikke godt å si. Regissør Rémi Bezançon klarer i hvert fall å skru det hele sammen til et tidvis ganske morsomt drama som ikke alltid setter hjemlandets prateklasse i et spesielt flatterende lys. Når det er sagt, er filmen også preget av en del mindre interessante transportetapper. Det er ikke alltid like lett å engasjere seg i hovedpersonens store prosjekt, og det kan bli i overkant jabbete. Men filmen gir tidvis et ganske stilig skråblikk på menneskers vilje til å tro på eventyrlige historier, samme hvor usannsynlige de måtte være. Sånn sett pirker den borti noe som mange sikkert motvillig kan kjenne seg igjen i, hvis de bare tenker litt etter.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. To nye smittetilfeller i Sola, elever på Stavanger-skole i karantene

  2. Klinikksjef ved SUS smittet - ledergruppen i karantene

  3. Er det eit offentleg ansvar å gi Kurt Nilsen millionlønn til jul?

  4. Rådmannen vil droppe barnehageopptak i januar

  5. – Kan ansatte nektes å reise til røde land på fritiden?

  6. 11 nye korona-tilfeller i Eigersund

  1. Filmanmeldelse
  2. Anmeldelse