Hårreisende og tragisk? Ordføreren er helt enig

Både ordføreren og flere andre politikere vil jobbe for at arkeologene skal få jobbe under domkirkegulvet.

– Domkirken vår er viktig for oss. Dette handler om Stavangers identitet, om historien vår og hvem vi er. Mange har slått alarm om hva som er i ferd med å skje. Det setter jeg stor pris på, fordi jeg mener det er svært alvorlig at riksantikvaren, mot faglige råd, vil legge betongdekke over viktig arkeologisk materiale og avslå å foreta ytterligere utgravinger, bare fordi sentrale myndigheter ikke ønsker å bruke penger på dette, sier Stavanger-ordfører Kari Nessa Nordtun (Ap).

Riksantikvaren har sagt nei til utgravinger i forbindelse med rehabiliteringsprosjektet, noe både faginstansen NIKU, Arkeologisk museum og biskopen har reagert på. Nå melder flere seg på.

– Det er et paradoks at samtidig som vi setter i gang prosessen mot 2025, hvor vi skal feire grunnleggelsen av både Stavanger og av domkirken vår i et identitetsbyggende jubileum, så legger staten ved riksantikvaren opp til at vi skal miste sjansen til å lære mer om vår historie ved å tildekke verdifull arkeologisk materiale i domkirkens eldste bunnlag, sier Nessa Nordtun.

Hårreisende og tragisk

Å legge betongdekke uten at arkeologiske utgravinger mener hun er en dårlig idé.

– Vår egen byantikvar bruker sjeldent sterke ord om saken: Hårreisende og tragisk. Jeg stiller meg fullt og helt bak disse ordene.

Ordføreren er heller ikke utprega imponert over det sentrale engasjementet i saken.

– Stavanger domkirke er den eneste kirken av denne størrelse som har vært i kategorisk bruk, helt siden 1125. Den er Norges viktigste middelalderkatedral etter Nidarosdomen, og den som er best bevart. Nidarosdomen har mottatt betydelige nasjonale midler til rehabilitering, mens staten ikke har vært med på et tilsvarende spleiselag for Stavanger.

Flere engasjerte

Odføreren er ikke den eneste politikeren som engasjerer seg i saken. Henrik Halleland i KrF har stilt følgende spørsmål gjennom formannskapet:

Gjennom pressen har det blitt kjent at riksantikvaren ikkje ynskjer å foreta arkeologiske utgravingar i kyrkja i samband med restaureringsarbeidet.

I mai 2020 blei det stadfesta at utgravingane skulle utførast i samband med restaureringa, men riksantikvaren har seinare endra standpunkt.

Som kjent skal Stavanger feire 900 års jubileum i 2025. Domkyrkja og dei andre middelalderkyrkjene i kommunen har ein sentral posisjon i planlegginga av jubileet. Det er difor viktig å samla mest mogleg informasjon om historia til kyrkja og byen.

Stavanger domkyrkje er det eldste ståande domkyrkjebygget i Norge, og den einaste som har vore i kontinuerleg bruk sidan 1300-talet.

Vil ordføraren ta initiativ ovanfor riksantikvaren for å diskutera saka og kva dette betyr for jubileet?

Vil ta saken opp i Oslo

Og svaret blir - åpenbart - et ja.

– Vår by ble grunnlagt da vår domkirke ble bygget. Som ordfører for Stavanger, som fyller 900 år i 2025, vil jeg kontakte departementet og be dem stanse det pågående arbeidet med å legge betong, til fordel for ytterligere arkeologiske utgravinger av kirkegulvet, sier Nessa Nordtun.

Også Venstres Jan Erik Søndeland vil ta opp saken.

– Jeg er helt forferdet over at vi har en unik mulighet til å grave og finne ut av historien vår - og så vil en statlig aktør bare legge et betongdekke over det hele.

Søndeland har registrert sikkerhetsargumentet som riksantikvaren bruker, noe han kommenterer slik:

– Selvfølgelig skal sikkerheten være på topp. Men gitt at det kan løses, bør vi strekke oss veldig, veldig langt for å få gjort skikkelige undersøkelser her.

Han har allerede tatt kontakt med Klima- og miljødepartementet, som riksantikvaren sorterer under, der Søndelands partikollega Sveinung Rotevatn styrer butikken.

– Vi har gikk tydelig beskjed om at Venstre i Stavanger, og veldig mange andre, reagerer kraftig på dette. Statsråden skal se på saken så raskt han kan. Å mure igjen dette gulvet er det samme som å si at vi ikke vil lære om vår egen historie. Det går bare ikke, sier Søndeland.