Praktbok om norske konger

BOK: Historiene om sagakongene er dramatiske, blodige og fulle av intriger og svik. Nå har Sigvald Grøsfjeld gjenfortalt dem på lettfattelig vis.

Harald Hårfagre idet han innser at han vant slaget i Hafrsfjord.
  • Tarald Aano
    Redaktør
Publisert: Publisert:
Grade: 5 out of 6

Sigurd Grøsfjeld: Norske konger og landstyrere i sagatid. Illustrert av Anders Kvåle Rue. 271 sider. Saga bok.

Det lokale forlaget Saga bok har holdt det gående i 25 år, og jubileet markeres med utgivelsen av en praktbok som plasserer seg midt i forlagets virksomhet: Norske konger & landstyrere i sagatid. Den er skrevet av Sigvald Grøsfjeld, historiker som tidligere har skrevet «Sagakritikkens historie» og «Hafrsfjord og den norske rikssamlingen». Denne gang er han mer opptatt av bredde enn dybde – og faghistorikeren påtar seg rollen som forteller, eller folkeopplyser.

Det fungerer svært godt. Boken, som er gjennomillustrert, blant annet med nye tegninger av Anders Kvåle Rue, er en fest å lese. Den åpner forbilledlig med en tidstavle som strekker seg helt fra Harald Hårfagres fødsel midt på 800-tallet til Kalmarunionen drøyt 500 år senere. Deretter tar Grøsfjeld kongene og landstyrerne for seg, en etter en, og begynner med Halvdan Svarte, mannen som ifølge sagalitteraturen er stamfar til den senere norske kongeætten. I enkelt språk, og uten for mange faglige forbehold, tar Grøsfjeld for seg den ene kongen etter den andre, fram til Olav 4. Håkonsson som døde i 1387.

Eirik Ladejarl i kamp mot Olav Tryggvason i slaget ved Svolder, malt av Otto Sinding.

Da han vært innom 42 konger og landstyrere – og én kvinne; dronning Gunnhild kongsmor. Han har riktignok fortalt om flere kvinner, men nordlendingen Gunnhild er den eneste som har fått et eget kapittel. Hun var til gjengjeld litt av en figur og framstilles «både som herskesyk, hensynsløs, litt av en intrigemaker, og dessuten som både trolldomskyndig og mannfolkgal». Men naturligvis har også denne historien flere sider, ifølge Grøsfjeld: Det negative bildet av henne er farget av middelalderens kvinnesyn som lett mistenkeliggjorde sterke kvinner.

Dette eksempelet viser godt forfatterens metode: Språket er stramt og ujålete, enkelt og direkte. Forfatteren gjengir sagaenes beskrivelser og vurderinger på kunnskapsrikt vis, og kommenterer underveis – uten å bli belærende eller særlig akademisk.

Dette er altså ikke en bok for fagmiljøene, men for folk som har en viss interesse for norsk historie og gjerne kan tenke seg en samlet, kortfattet og illustrert oversikt over sagakongene. For meg, som slett ikke er faghistoriker, fungerer boken utmerket som akkurat det.

Publisert:
  1. Bokanmeldelse
  2. Anmeldelse
  3. Harald Hårfagre
  4. Litteratur
  5. Historie

Mest lest akkurat nå

  1. Gutt (12) påkjørt i gang­felt ved Gand kirke

  2. Viking-juvelen scoret hat trick mot Klepp i rå­sterk snu­operasjon

  3. Politiet om gjenåpningsnatten: – Lenge siden vi har hatt det så travelt

  4. Skuespiller Kjersti Holmen er død

  5. – Når jeg kommer inn i et rom tenker jeg ofte at jeg tar mye plass med mine 191 centimeter

  6. Markus Hoelgaard fra Ålgård var med i finalen, men det ble for langt opp til medalje