Riffene ruler

En ny innpakning av hans sanger om en seriemorder.

Michael Krohn plukker låter fra trippelalbumet han ga ut som Micky Faust. Foto: Bjørn Opsahl

  • Geir Flatøe
    Geir Flatøe
    Journalist
Publisert: Publisert:

Grade: 5 out of 6

Michael Krohn: «Psycho» (Drabant)

Gjenbruk er tidens løsen, og pandemien har gitt artister tid til å pusle hjemme. Michael Krohn og hans Raga Rockers har siden 80-tallet forsvart tittelen som en de fire store i norsk rock, men ikke uten feilskjær.

Krohns soloforsøk med engelske tekster i 1992 ble ingen suksess, og det hjalp ikke at han skjulte seg bak navnet Micky Faust og debuterte med et trippelalbum. Nå har han spilt inn ti av de 35 låtene på nytt.

Med sporadiske bidrag fra sitt nye backingband skrur han opp gitarlyden og skreller vekk det syntetiske laget. Riffene sitter, og de sitter hardt, men på «Darker than black» går han motsatt vei og fjerner den opprinnelige støyen. Et fint grep, det også.

Mens Faust-boksen har støvet ned i platehylla siden utgivelsen, er dette et album å plukke fram igjen. En vellykket resirkulering av sanger han selv ikke var fornøyd med. Samtidig kunne han godt benyttet sjansen til å gi de mørke sangene om en seriemorder norsk tekst. Det hadde vært noe.

Beste spor: «City of fun», «Ride on», «Shit happens».

Publisert:

Plateanmeldelser

  1. En mester i sjangeren han skapte i 1990

  2. Det er Italias år i år

  3. Flott solodebut

  4. Vellykket fra Jakob Dylan

  5. Slitesterk plate med flotte sanger

  6. En ny vri, og resultatet er nydelig

  1. Plateanmeldelser
  2. Plateanmeldelse
  3. Anmeldelse