Synliggjør «Farmen»-slitet

Nordmenn har flokket seg foran reality-tv for å se gårdsdrift på gamlemåten. Onsdag leste Anne Karin Torheim dikt om slitet med å leve av jorda på 1800-tallet.

Publisert: Publisert:

Opplesningsstund i Stavanger kunstmuseum. Forfatter Anne Karin Torheim leser fra sin gjendiktning av Margaret Atwoods dikt, akkompagnert av Odd Børge Sagland på vibrafon.

Kristin Aalen
Kulturjournalist

Dette er en eske-inni-eske-fortelling. I det ytterste laget står Torheim i auditoriet i Stavanger kunstmuseum og leser dikt, akkompagnert av perkusjonist Odd Børge Sagland. I salen lytter 11 tilhørere. Det er onsdag kl. 14.00, så tidlig må det skje fordi museet stenger kl. 16.00.

"Eg er eit ord på eit framandt språk", leser Torheim mens de myke klubbene til musikeren farer lynraskt over tangentene. Diktet handler om en immigrant i Canada som tydelig strever med å finne seg til rette.

— Hun het Susanna Moodie og emigrerte fra England med mann og et lite barn i 1832. Hun er like kjent i Canada som Camilla Collett er her hos oss, sier Torheim.

— Jeg har kalt denne opplesningen for "Ulveauge" fordi Moodie skrev at "eg treng ulveauge for å innsjå sanninga".

Som en av de første forfatterne i kanadisk litteratur skrev Moodie selvbiografisk om det strabasiøse livet som immigrant. At hun var oppvokst i en kultivert, britisk middelklassefamilie forberedte henne heller dårlig på det praktiske slitet som nybygger uti bushen.

Atwoods dikt om Moodie

Stopp litt nå. Moodies opplevelse ligger i den innerste esken. I esken utenfor finner det Torheim har gjendiktet: En diktsamling av Margaret Atwood fra 1970, kalt "Susanna Moodies dagbøker".

— Moodies fortelling om strevet med å finne seg til rette i naturen må ha fascinert Atwood sterkt. Hun levde selv ute i bushen med sin far som var insektforsker. Det førte til at Margaret ikke fikk noen skolegang før hun var 12 år gammel.

- Hvorfor har du selv blitt så grepet av Atwoods dikt om Moodie at du har gjendiktet dem?

— Fordi de går så tett innpå erfaringene til en kvinne som hadde mot til å emigrere og forsøke å overleve i en tøff natur. Dette er mental dokumentarpoesi.

Torheim leser om en jeg-person som plukker rødbeter med "raude og våte hender", planter som kommer "blodige opp av jorda". Senere heter det at hun "skreiv vers om kjærleik og dombjellar", men byttet dem med poteter.

— Atwood har tydelig hatt nærkontakt med to bøker av Moodie, "Roughing It in the Bush" (1852) og "Life in the Clearings" (1853). Flere dikt har overskrift lånt fra kapitler i førstnevnte bok. Moodie blir også sitert og omtalt i Atwoods roman "Alias Grace" frå 1996.

Sagland inspirert

De sprø tonene Sagland tryller fram i auditoriet, vokste intuitivt fram da han tidligere i år leste Torheims gjendiktning.

— Noen dikt måtte jeg lese mange ganger for å forstå noe av. Jeg hadde boka med på en båttur og skrev og fabulerte. Det som kom spontant, viste seg å være det som kan brukes til opplesningen, sier Sagland.

Det var Torheims roman om Sonja Henie fra 2002 som førte dem sammen.

— Anne Karin skriver med sterke bilder som appellerer til å skape musikk, sier han fornøyd.

— Men at bare 11 sitter i salen og hører dere, er det verdt innsatsen, Torheim?

— Vi skulle gjerne hatt flere til stede. Nå må vi jobbe for å framføre programmet flere steder.

Publisert: